torsdag 30. desember 2010

En flott jul og en rolig nyttårshelg står for tur - så er det alvor igjen :(

Så går vi inn i ett nytt år - Takk for det gamle og la oss alle håpe at dette året vil bringe med seg mye godt.
Her hjemme har vi hatt en fin og koselig jul uten noe form for medisiner eller behandling. Det har vert deilig å slappe av sammen med sine kjære og ikke tenke på sykdomen i det hele tatt. Vi skal også ha en fin nyttårshelg sammen før alvoret er i gang igjen.
Dagen nærmer seg fort nå og jeg begynner å grue meg mer og mer. Men dette skal gå fint. Jeg gleder meg til det er over og jeg kan begynne "å leve livet" mitt på ordentlig igjen. 4 januar er dagen for operasjonen - heldigvis er det noen dager igjen.
GODT NYTT ÅR TIL ALLE MINE LESERE!

onsdag 15. desember 2010

Da er datoen for operasjon satt !

I dag har jeg vært på møte hos kirurgen på Ullevål. Der fikk jeg vite litt om operasjonen jeg skal i gjennom. Greit å få informasjon om detaljer og hvordan operasjonen foregår. De jeg var mest spent på var selvsagt å få vite datoen for selve operasjonen. Først ble det snakket om 23. desember - men det er jo lillejulaften og det vil jeg jo ikke. Jeg sa at jeg nå hadde gledet meg til å feire jul sammen med familien min og at vi nå endelig kunne få tid sammen til å kose oss skikkelig og ha det fint sammen for første gang på lenge. Det var det selvfølgelig full forståelse for. Så da ble datoen satt til 4. januar. Da skal det endelig skje.

Under operasjonen skal hele venstre bryst fjernes og i allefall to lymfer. Så skal dem på jakt for å se om dem må fjerne flere lymfer som må fjernes.
Håper ikke inngrepet blir så mye større en dette og at jeg slipper unna de værste plagene.
Etter operasjonen er det meningen at jeg skal få stråling.
Jeg skal få strålebehandling hver dag i fem uker ( ikke helgene da).

Jeg gleder meg til operasjonen er over og strålingen er i gang. Da vet jeg at jeg snart er ferdig med all behandling og at jeg endelig er FRISK igjen!

fredag 10. desember 2010

Endelig i mål - 1. etappe unnagjort :)

DA - var jeg endelig i mål med cellegift rundene - Da håper jeg at jeg aldring trenger å få denne dritten inn i kroppen mer. Det var så utrolig godt å spasere ut døra på Ullevål forrige torsdag og vite at nå var jeg endelig i mål - bare ta ett blikk tilbake og si - Jeg er ferdig, jeg er ferdig! Håper jeg slipper en eneste runde til. Dagene etter har egentlig ikke vært så ille heller. Smertene som jeg har  vært plaget med har ikke vært no særlig, og jeg har ikke tatt en eneste smertestillenede! Tenke det, ikke så mye som en paracet engang. Og så har jeg heller ikke hatt problemer med magen denne runden heller. Så det har hjulpet mye. Det eneste som har vært ille denne gangen har vært energien. Den har vært helt borte og jeg har ikke orket å gjort noe som helst. Bare sittet og ligget på sofaen og fått servert alt i hendene. Jeg hadde også håpet på å slippe helt unna en tur på Ullevål også denne runden, men jeg måtte innom en liten tur. Jeg har vært plaget med masse vann i kroppen og ikke sett særlig vakker ut med pølsefingrer og et veldig oppblåst fjes. Måtte le litt av meg selv da jeg såg meg i speilet en morgen. Var så hoven at jeg ikke kunne se ørene mine bal dem hovne bollekinna.

På onsdagen var energien så laber at jeg ikke klarte å holde meg våken i det hele tatt. Og mannen min hadde problemer med å få kontakt med meg han heller. Da blei jeg sendt en tur på Ullevål. Blei henta i ambulanse fordi dem ville ha men inn til observasjon, dem fryktet at jeg hadde fått en infeksjon så dem tok vist ingen sjanger. Heldigvis så var blodprøvene fine. Jeg trengte bare litt ekstra hvile og litt fikk ekstra væske. Jeg fikk vel ikke i meg nok siden jeg bare sov hele tiden. Jeg fikk tilbud om å være på sykehuset til fredag for å få alle den hvilen jeg trengte, men jeg orket ikke tanken på å ligge der alene på et helt stille rom så jeg valgte å reise hjem på torsdag. Men jeg fikk streng beskjed om å ta det helt med ro og ikke gjøre noe som helst annet enn å hvile og det skal jeg vel klare. Jeg har også heldigvis fått sovet god dem siste nettene , og det hjelper også på. Nå skal jeg bare hvile meg og slappe av i dagene fremover og vente på at energien sakte men sikert skal finne veien tilbake til kroppen. Det skal bli godt å endelig komme seg skikkelig igjen etter alle den harde påkjenningen cellegiften har vært for kroppen.

 Neste uke skal jeg på Ullevål til to legetimer: kirurgmøte den 15. og mamografi/ultralyd den 22. Det blir spennende å se hva dem sier i forhold til operasjon og se hvor god resultat cellegiften har hatt på svulsten. Ellers så skal jeg bare slappe av og kose meg og nyte julen og tenke på at no skal jeg ikke utsette kroppen min for noe annet enn hvile og kos frem til operasjon i januar. Og det gleder vi oss til alle sammen her hjemme. Og det fortjener vi også!

tirsdag 30. november 2010

Siste cellegiftkur på torsdag :) JIPPI!

Nå er det endelig klart for siste cellegiftkur - det er fantastisk deilig å tenke på og utrolig at tiden har gått så fort. Nå er det verste snart over og endelig kan en begynne å se slutten på det hele. Det blei noen tøffe dager denne runden også, men har kommer meg ganske greit i gjennom det hele syns jeg, selv om det har vært noen tøffe dager.
På fredag fikk jeg meg en liten tur på Ullevål. Jeg måtte selvfølgelig få feber og måtte dra inn på sykehuset så fort jeg kunne. Lett det når en har 3 unger som ligger og sover. Heldigvis har jeg gode naboer som stilte opp og kjørte meg. Da jeg kom inn blei det tatt noen få undersøkelser og blodprøver av meg. Siden dem viktigste blodverdiene (nøytrofileverdier) var fine fikk jeg heldigvis lov til å reise hjem igjen.Det var godt å slippe å være på sykehus i helgen.

I dag har jeg være på sykehuset til vanlig kontroll. Legen er fortsatt veldig fornøyd med resultatet, Svulsten har minka mye og blitt til to myke klumper i stede for en stor og hard klump. Dette ser lovende ut. Så snakket vi litt om hvordan jeg har hatt det under cellegift kurene - du har jammen meg vært uheldig du og fått endel sterkere bivirkiniger enn de fleste. Dersom du ikke orker mere en det kan vi godt stoppe no og ikke gi deg mer.Har jeg no valg da spurte jeg? Han sa da at dersom jeg hadde bodd i et annet land hadde jeg bare fått 3 kurer i stede for 4. Fordi man her i landet hat tro på at 4 er det mest optimale. Da sa jeg: Jeg er så innstilt på at jeg skal ha en kur til . så da kjører vi på :) den instillingen liker jeg sa han da. Så da blir det en siste runde nå til torsdag. Denne gangen skal jeg få litt svakere dose  80%, dette for at jeg skal få det litt lettere sa legen. Så da håper jeg på litt mildere bivirkninger og håper på å få slippe en tur på Ullevål denne runden.

Den 15. blir det nok en spennende dag. Da skal jeg til kirurgen og snakke med dem for å planlegge operasjon. Da får jeg sikkert dato for operasjonen også. Det blir veldig spennende. Er mest spent på å se hvor mange lymfeknuter dem blir nødt til å fjerne. Dem to som har vær hovne er ikke det nå lengre, så det er jo et godt tegn, men en vet ikke mer før operasjonene er ferdig. Jeg gleder meg til torsdag - for da er jeg endelig ferdig med cellegiften og endelig i mål - tenk nå har det gått 24 uker!

tirsdag 23. november 2010

Endelig er formen tilbake etter denne runden også.

Phu - endelig var denne runden over og kroppen er endelig i orden igjen. Det var utrolig deilig å komme hjem igjen etter å vært på sykehuset fra torsdag til mandag. Jeg  håpet på å slippe en tur innom Ullevål denne gangen. Men så sliten som jeg var, var det egentlig bare deilig å få ei seng å ligge i. Slippe å forholde seg til noen andre enn seg selv.
 Men tross alt så er jeg jo jeg ganske heldig enn mange andre på avdelingen, så jeg føler meg ganske heldig - heldig fordi jeg vet at jeg bare trenger å være der et par dager så kan jeg bare reise hjem - og så vet jeg at jeg blir blir frisk igjen.
Ikke alle jeg har møtt kan bli frisk, og jeg har også opplevd at noen har dødd mens jeg har vært der. Da får man ting satt litt i perspektiv og en føler at sine egne plager bare er små ting i forholdt til hva andre sliter med. Jeg har i allefall bestemt med for at jeg aldri mer skal klage over at jeg hat "litt" vondt - men selvfølgelig har jeg lov til å klage litt når det er aller tøffest. Nå ser jeg bare frem til den siste runden med cellegift - bare 1 gang igjen nå - det er utrolig godt å vite. En gang til - det skal jeg nok klare fint :)

lørdag 20. november 2010

Jaja - da blei det en tur på Ullevål igjen.

Denne gangen trodde jeg jo de skulle gå ganske flott. Jeg hadde ikke dem utrolig vonde smertene som forrige runde, og følte på meg at dette gikk lettere. Litt vondt hadde jeg jo, men ikke på langt nær så ille som sist. Jeg tok nesten ikke noen smertestilende i det heletatt. Men jeg merket at kroppen blei mye mere sliten denne gangen.
Blei vanskelig og få sove godt om natta etterhvert også. Kroppen fant liksom ikke ro og klarte ikke å slappe av.
Kjentes ut som om alle muskler og nerver i hele kroppen stod i helspenn hele tiden.
Helgen gikk jo fint og starten på uka var grei - så kom magetrøbbelet igjen og da blei jeg litt stressa.
Etter det blei jeg bare mere og mere urolig i kroppen og slutt klarte jeg ikke å sove heller.
På torsdagen skulle jeg inn å ta 1ukers blodprøven min for å sjekke om verdiene var ok. Vi kom oss inn på Ullevål og da jeg kom innfor døra blei jeg bare mere og mere sliten for hver minutt som gikk. Da jeg skulle ta blodprøve besvimte jeg. Det tok vist over et minutt før dem fikk kontakt med meg. Da blei det litt styr - lege og sykepleier kom og så blei jeg lagt inn. Det var ikke mye energi igjen i kroppen min og jeg husker ikke så mye av dem første timene jeg var her, tror jeg sov for det meste. Da var det greit å ha med meg min kjøre som kunne ta seg av snakkingen. Jeg orka neste ikke svare på alle spørsmåla jeg fikk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli her til over helge. DU MÅ HVILE DEG. Jaja så er jeg her da. Dagene går egentlig greit og jeg hviler meg mye. I starte orket jeg neste nikke gåt ut av sengen engan, fordi hver ting har vært en stor anstrengelse.  
På fredag ble det også tatt røndken av hodet mitt, ikke at dem trodde det var no galt, men dem like ikke at jeg hadde så lett for å besvime hele tiden. Bilden e var helt fine så da slipper jeg å bekymre meg over det. I går så hadde jeg en skikkelig nedtur også, men det var godt å få tømt ut litt av alt som hadde bygget seg opp - det var godt å bare få gråte litt, og at godt at noen satte seg ned og hadde tid til å snakke og lytte og trøste litt.
Nå venter jeg bare på at magen min skal begynne å virke igjen. Det er så utrolig slitsomt og ikke minst veldig vondt når den ikke er som den skal. Og jeg begynner å bli temmelig sliten av magekramper som gir meg skjelvinger og svettetokter. Nå har jeg fått endel oljer og piller så da får vi se om det hjelper på. Håper jeg får sovet litt i natt selv om magen jobber på høy gir. Har heldigvis fått hvilt meg ganske bra i dag.

lørdag 13. november 2010

Da blei det ny kur på torsdagen - heldigvis nest siste dette!

Fy så lei jeg er av disse veneflonnålene som jeg får stikket inn i armen hver gang jeg skal ha kur. De siste gangen her det jo blitt litt ekstra pga av at jeg har fått intravenøs veske også inn i kroppen. Jeg bare hater dem mere og mer. Ikke at det gjør så veldig vondt å få dem inn, men at det alltid er samme leksa hver gang. På med stramme båndet. Klapping og trykking her og der for å finne de årene som ingen klarer å se. Men årene er der dem, flotte og fine, men dem vises ikke gjennom huden. Så finer man først en åre og stikke nålen i går det på første forsøk. Enda mer lei er jeg på disse damene som skal ta blodprøver, dem kløner noe sinsyk. opplevde at jeg måtte stikkes tre ganger før dem klarte å få ut så mye som en dråpe.  Nå er det heldigvis ikke mange ganger igjen med stikking. Måtte bare klage litt
MEN NÅ ER DET BARE 1 Cellegiftkur igjen - og håper det blir den siste. Den magiske datoen er 2. desember. Å det skal bli så utrolig godt! Nå er det blitt lørdagskveld allerede og jeg har enda ikke merket no smerte i leddene - bare litt nummen i tærne - satser på at det ikke blir like ille som sist.
I går var jeg en tur til barnehagen på kvelden på en liten kosekveld - det var godt å komme seg ut litt og treffe dem gode kollegene igjen. Måtte benytte sjansen før smertene og immunforsvaret blir redusert. Legen sa det var helt ok. Kos deg så godt du kan sa han :)

Til uka skal jeg innigjen å ta ny blodprøve for å sjekke at verdiene mine ikke er forlave. Håper jeg slipper unna no innleggelse denne gangen og at jeg holder meg frisk. Selvfølgelig har lillegutt fått en virus nå igjen - den vil jeg ikke ha - men ikke lett å komme unna når alt han vil er å sitte på fanget til mamma å sikle på henne. No satser vi bare på gode dager uten alt for mye smerte.
Takk til alle dere alle som sender gode og varme tanker og klemmer :)

tirsdag 9. november 2010

Blir det ny kur på torsdag tro?

Huff ..... liker ikke tanken på ny kur igjen på torsdag. Har vært syk siden forrige kur og enda er jeg ikke helt frisk.
Orker ikke tanken på å få kroppen full av "gift" igjen før jeg har fått blitt helt frisk fra denne dumme virusen.Tenker bare på hvor mye jeg måtte "lide" meg i gjennom - men må jeg så må jeg..
Er lei av å være syk nå. Har gått og hanglet i snart to uker, men ikke så rart at jeg blir syk når resten av familien også er syke.

Får ikke vite noe før jeg har snakket med legen på torsdag og fått svar på alle blodprøvene -  Jeg ringte til sykehuset i dag for å prøve å få fatt i "legen min" , men han er borte :(  jeg fikke beskjed om at dem kanskje ringer meg i morra?  Håpet mitt er å få utsatt kuren til over helgen. Slik at jeg kan få noen gode dager hjemme før kroppen skal lide igjen.

I dag var jeg også en tur innom jobben på besøk - det var koselig å se alle sammen igjen. Lenge siden jeg var der nå.

Gleder meg å bli frisk igjen slik at jeg kan begynne å jobbe igjen. Fredag skal det også være en liten fest på jobben som jeg har utrolig lyst å dra på. Så da krysser jeg fingrene på at jeg kan få viljen min :)

søndag 31. oktober 2010

Begynte å bli bra igjen - men da måtte jeg selvfølgelig få et virus i kroppen :(

På onsdag kvelden begynte jeg å føle meg bra igjen - endelig tenkte jeg, nå skal det bli deilig å endelig få noen flotte dager og få begynne å virke igjen. Dagen etter skulle jeg inn på Ullevål for å ta blodprøver for å sjekke at blodverdiene mine ikke var for lave. Men da jeg våkna opp den dagen følte jeg meg helt elendig - orket så vidt å stå på bein. Min kjære blei med meg på sykehuset og plassert meg i en rullestol og kjørte meg dit jeg skulle. Var deilig å slippe å gå.
Fikk tatt blodprøvene mine og prøvene viste at jeg hadde litt lave verdier, men ikke alarmerende. Siden jeg var så sliten og hadde en infeksjon i kroppen på gang så fikk jeg lov til å bli over natta - så skulle dem observere og se hvordan det utviklet seg -
Jeg fikk feber på kvelden, men CRP viste at det er en virus i kroppen min. Da er det ikke helt "krise" og jeg slapp å ta no antibiotika. Feberen blei heldigvis ikke så høy og låg stabilt på rundt 38. På fredagen fikk jeg lov til å reise hjem, men jeg fikk 1 liter intravenøsveske før jeg reiste hjem. Jeg merket på kroppen at det hjalp på.

Siden jeg kom hjem har jeg blitt litt verre, feberen kommer og går. Jeg har fått kraftig hoste og føler meg ikke særlig pigg - jeg får heldigvis være hjemme og bli frisk i min egen seng.
På mandag skal jeg inn på sykehuset og ta nye blodprøver igjen. Håper da at verdiene mine har gått opp og ikke mer ned. Merker at kroppen jobber hardt med et redusert immunforsvar og at en "liten" forkjølelse aldri har sittet så hardt i kroppen før.
Denne runden med cellegift har også gått veldig hardt utover magen min så det er litt en må tåle på veien for å bli frisk.
Legen kom også innom meg når jeg var inne nå. Du er TØFF sa han til meg. Blei litt stolt av at han sa det til meg. Dem som har ansvaret for meg på sykehuset syns jeg har vært veldig uheldig og fått litt ekstra med bivirkninger. Til neste runde (som heldigvis ikke er før den 11. november) skal dem se om dem kan gi meg litt ekstra kortison. Vi satser på at neste runde blir litt mildere. Nå håper jeg bare på at jeg blir fort kvitt denne forkjølelsen/influensaen jeg har fått i kroppen.

onsdag 27. oktober 2010

Begynner å få kontrollen over "Smertemonsteret"..... men fortsatt sliter jeg med mye vondt :(

Kan ikke akkurat skryte av at jeg har hatt noen greie dager siden jeg fikk den siste kuren inn i kroppen. Disse dagene har vært de værste jeg har hatt hittil. Hadde det fint fredag og det meste av lørdagen da. Godt at jeg ikke på forhånd viste hvor ille dette ville bli, for da hadde jeg nok protestert vilt - som om det hadde hjulpet noe?
Det har være ei stri tørn. Smertene i kroppen har vært helt forferdelige og jeg har hatt veldig vondt det meste av tiden.  Har prøvd å takle smerten så godt som det lot seg gjøre - glad det er over om et par dager til nå.
Kjenner nå i dag at det begynner å lette litt - jeg fikk hvertfall sovet veldig godt i natt - takk for at det finnes effektive smerte stilende - Er ikke så glad i å proppe kroppen full av alle salgs piller, men må man så må man.
Dagene som har gått har vært preget av soving og prøve å ha det så lite vondt som mulig. Har ikke gjort annet en å sitte eller ligge. OG ikke vet jeg hvor mye jeg egentlig har vært våken. Resten av familien her hjemme har levd sitt "eget liv".
Disse dagene har jeg også begynt tenke mere på at jeg er "syk" - kanskje ikke så rart når det kjennes ut som om kroppen bli torturet og en bare syns fryktelig synd på seg selv fordi man bare har det vondt.
Når ingen ting hjelper er det godt å bare gråte en liten skvett og få litt trøst av dem rundt seg. Jeg orker ikke mere nå - nå må det stoppe - tror nok jeg har gjentatt dem ordene et par ganger dem siste dagene.

Det var deilig å endelig kunne stå på beina igjen i dag og jeg fikk tatt meg en deilig dusj - har ikke tatt no smertestillende enda i dag , så håper det ikke blir verre utover dagen og at det nå bare går en vei.

I morra skal jeg inn på sykehuset igjen og ta blodprøver - skal se hvor tøff kuren har vært mot beinmargen min og om jeg tåler den - hadde blir kjempe glad om dem sa at jeg skal få slippe flere, men det skjer vel ikke. Nå er det 2 kurer igjen - 2 til av denne typen her - håper ikke den neste runden blir like ille......

fredag 22. oktober 2010

1 døgn siden ny type kur kom inn i kroppen. Og jeg KLØR!!!! :(

Ja da har den nye kuren virket i kroppen et døgn. Foreløpig er formen ikke så værst. De værste smertene har ikke dukket opp enda, men jeg holder på å blir fullstendig gal av kløing. Det klør noe sinsykt - men det hjelper jo ikke å klø. Usj - det klør mest i ansiktet og på halsen. Jeg tok en allergitablett fordi jeg kanskje trodde og håpet på at det ville hjelpe - men nei da. så nå prøver jeg så godt jeg kan å ignorere kløen. Og det er utrolig lett -NOT. Vi satser på at det roer seg til kvelden. Måtte bare få ut litt frustrasjon. Og det må vel være lov?

torsdag 21. oktober 2010

Legesjekk og ny runde med ny type cellegift i dag.

I dag har jeg vært på Ullevål igjen til legesjekk og så ny runde med cellegift. Denne gange blei det som jeg trodde (men håper ikke vil skje) Jeg fikk en annen type cellegift- Nå sterk dose (Taxsotere) som jeg skal få tredjehver uke. siden jeg fikk en lett reaksjon på forrige kur ville dem ikke prøve den ander (Taxsol) en gang til. Grunnen til at jeg ikke tålte den (mest sannsynlig) er at kuren er laget på nøtteolje - WHY????? Jeg trorre jo at jeg tålte nøtter jeg da, men det er vel litt tøffere å få det rett i blodet.
Så da får jeg bare stålsette meg og takle bivirkningene som (jeg håper ikke) kommer. Hater kurer med sterk dose, mest fordi det svekker benmargen min og gir meg redusert immunforsvar. Da må jeg være ekstra påpasselig og får ikke (alltid) gjøre det jeg vil. Jeg må inn på sykehue igjen etter en uke og ta en ekstra blodprøve for å se hvordan benmargen min har det (imunforsvaret).
Men jeg får tenke på at det bare er 2 kurer igjen så er jeg ferdig for en stund. Vist alt går som det skal er siste kur 2. desember -jippi.
Da får jeg en fin jul sammen med mine kjære, før operasjon (mest sannsynlig) 1. uka i januar. Grugleder meg til den dagen, men det går nok bra.

På lege kontrollen i dag målte legen svulsten min til 4 X 4 cm sånn ca, så den minker enda og har blitt mye mykere. Detter ser supert ut sa legen.
I dag var jeg i spørrehumør hos legen og spurte om mye, og han svarte så godt han kunne. Du skjønner jeg er litt i dårlig humør i dag og litt lei sa jeg. Til å være i dårlig humør og ha en "deppe dag" ser du faktisk veldig blid og glad ut allikevel sa han. Jaja, kanskje det er det som er "problemet" uansett hva som skjer er jeg like blid og møter alt med et positivt "gå på humør".
Kjenner jeg har mistet litt av den positive energien nå, men det må vel være lov en gang i blant. Det varer ikke så lenge av gangen heldigvis. Men akkurat nå tar jeg bare noen bekymringer på forhånd - mest fordi jeg følte det som et ganske stort nederlag å ikke tåle den snille kuren og jeg er bare så redd for at jeg skal få så mye ekstra med denne kuren.
En annen ting jeg også fant ut i dag er at typen svulst jeg har er hormonrelatrert og at den er av type2 - den nestmest aggresivetypen - legen er veldig fornøyd med responsen på behandlingen og sier at jeg kommer til å bli "helt frisk" igjen  :) Så fikk jeg vite litt om veien videre i behandlinge, men det orker jeg ikke forholde meg så mye til nå. Det får vi ta når den tid kommer. Nå håper jeg bare på at dagene ikke blir for ille.


En god kveld til alle dere lesere :)

mandag 18. oktober 2010

Spennende dager - hva skjer videre?

Etter forrige kur hadde jeg en fin uke. Ikke no særlig trøtt eller sliten og heller ikke så mye kropsvondt. Jeg fikk utsatt kuren en dag pga et viktig møte. Så da skulle jeg få kuren på fredag i stede for.
Regnet med at det også skulle gå greit siden dei to første rundene gikk fint. Men denne gangen fikk jeg en liten allergisk reaksjon - ikke slik at jeg ble redd og  bekymra. Jeg fikk frysninger, ble kvalm, hostet og fikk litt trykk over brystet. Da stoppet dem kuren og jeg fikk ekstra antihistaminer. Etter en liten stund prøvde dem å starte kuren igjen, men jeg fikk samme reaksjonen etter kort tid. Så da ble kuren stoppet helt, og jeg måtte legges inn til observasjon i tilfelle jeg skulle få noen senvirkninger, men det fikk jeg heldigvis ikke.
Jeg rakk å få 1/4 av dosen - kjenner at den virker i kroppen selv om jeg ikke fikk alt. Er skikkelig trøtt og sliten og en del kroppsvondt.
Så jeg slappa av og kosa meg så godt jeg kunne på rommet mitt en fredagskveld. Jeg fikk heldigvis reise hjem dagen etter.
Er spent på hva som skjer videre med behandlingen nå. Håper jeg får fortsette på denne kuren. Dem sa noe om at dem kan gi meg flere antihistaminer og gi kuren over lengre tid (2 timer i stede for 1time).
Jeg får ikke vite mer før enn på torsdag. Da er det tid for legetime igjen. Og da blir det spennende å se hva som skjer videre.

mandag 4. oktober 2010

Ny type cellegift - og sånn har det gått så langt.........

Da har det gått noen dager siden torsdag da jeg fikk ny dose og ny type cellegift. Gruet meg veldig til denne kuren jeg skulle få fordi den skulle bli gitt i stor dose, hver tredje uke og hadde en del litt "ekkle" bivirkninger. Etter samtalen med legen ble vi ganske fort enig i at det kanskje var lurt å gi en litt mildere dose og da hver uke i stede for. Så da blir det tur til Ullevål hver torsdag fremover i 11 uker til. Får bare ta det som det kommer. Etter denne kuren har jeg ikke vært noe kvalm heldigvis, men jeg ble utrolig trøtt de første dagene. Dette mye på grunn av att jeg får store doser med antihistaminer (allergi medisin) for at jeg skal tåle kurene. Det gikk heldigvis greit og jeg tålte den.
Rett etter kuren var jeg i ganske ok for, bare veldig trøtt.
Dagen etter var jeg ganske ok for, men på lørdagen og søndagen fikk jeg noen forferdelige legg/muskelsmerter. Huff dem er ikke noe gode. Syns litt synd på meg selv, men trøster meg med at det går vel over snart.
Ser ut til at jeg er litt bedre i dag og jeg orker å gjøre litt.
En annen bivirkning som også er litt irriterende er at jeg nesten har mistet smaksansen min - kjedelig å ikke kjenne no smak når en spiser mat, men det er jo til å leve med for en periode. Prøver å unngå å ta smertestilende, men har måttet ta et par stykker, det tar bort de verste smertene for en stund. Jeg har jo blitt flink til å tale ganske mye "vondter" i det siste så jeg takler det ganske godt. Håper at jeg i hvertfall får noen dager uten vondt mellom hver kur ellers kan det bli 12 lange uker.  Heldigvis klarer jeg å få sovet godt om nettene og det hjelper mye.

tirsdag 28. september 2010

En grei uke hjemme - ny kur på torsdag

Det var godt å komme hjem etter at jeg jeg hadde vært på sykehuset fra torsdag til tirsdag. Det var jo ikke så ille å være på sykehuset egentlig, dem som jobber der er utrolig hyggelige og dem tok seg god tid og hadde tid til å slå av en prat. Det var godt å bli kvitt alle mage smertene og endelig får lov til å spise ordentlig og få magen i orden igjen.
Det var bare kjedelig det døgnet jeg måtte ligge på isolat, men jeg fikke heldigvis besøk - var koselig det, men som du ser på bilde måtte det litt ekstra utstyr til for å få slippe inn på rommet. Men han blei jo flott da :)

På fredag var jeg på kontroll - tenk det har allerede gått 12 uker. Legene var ganske fornøde, svulsten har minka til halvparten og lymfeknutene som var angreper har blitt så godt som "friske". Så det betyr at cellegiften har gjort en god jobb - og det er jo flott. Cellegiften har tatt på, men nå er den verste typen unna gjort.

Nå på torsdag skal jeg som sagt begynne på en ny type cellegift, og vi satser på at den er litt snillere mot kroppen og at  bivirkningene holder seg unna. Gruer meg litt til torsdag, men mest fordi jeg er så spent på om jeg "tåler" kuren. Vil helst slitt å måtte gå over til en annen type, for da må jeg ha cellegift hver uke i stede for hver tredje. Vi får se hvordan det går.

mandag 20. september 2010

Innlagt på sykehus.

På onsdag kvelden ble jeg dårlig, og på torsdag ringte jeg til sykehuset og fortalte hvordan formen min var. Dem ble bekymret for meg og jeg ble hentet i ambulanse og kjørt til sykehuset.
Jeg hadde hatt kraftige magekramper og blødninger fra magen. Det var ei stri tørn. Det ble i to dager med ganske mye smerte. Det kom seg litt etter litt. Jeg fikk ikke lovt til å spise no særlig i starten heller, så jeg fikk intravenøsvæske. Har tatt ganske mange blodprøver også så armene mine ser ikke akkurat så vakre ut.

Jeg håpet på at jeg skulle få reise hjem til helgen. Men siden immunforsvaret mitt var litt svakt, og lillegutt hjemme var forkjøla vill dem helst at jeg skulle bli. Jeg skulle jo også få undersøkt magen "sikkelig" på mandagen, så da var det like greit å bli.

På søndag var blodverdiene mine enda svakere og da ble jeg flytta over på isolat. Godt jeg hadde med meg strikke tøyet mitt. For når man er på isolat får en jo ikke lov til å gå ut av rommet sitt. Heldigvis måtte jeg bare være på isolat ett døgn. Så i dag ved lunsj tider fikk jeg lov til å gå ut av romme mitt igjen.
I ettermiddag får jeg lov til å få besøk av alle hjemme. Jeg gleder meg skikkelig, jeg har jo ikke fått sett dem siden onsdag kveld.

Natten gruer jeg meg litt til. Jeg skal ta no greier for å tømme magen helt slik at den skal undersøkes grundig i morgen. Jeg hadde jo starta denne prosessen på søndagen, men den blei avbrutt fordi jeg ble sendt på isolat, så nå er det å sette i gang igjen. Jeg hadde håpet å slippe hele undersøkelsen også siden magen min hadde blitt mye bedre, men legen insisterte på at dette var "alvorlige" greier og at slikt kunne man ikke bar la være å undersøke, jeg blei litt lei meg, men jeg skal da vel tåle dette også. Håper at jeg får lov til å reise hjem i morgen.

fredag 10. september 2010

Dette gikk jo bedre enn jeg hadde trodd - og svulsten minker og minker :)

Du syns vel dette bildet var litt merkelig å legge ut, men alt har sin forklaring. Denne bøtta har vært senge kameraten min etter hver kur, men dette er nok den siste gangen jeg skal se den. Etter denne kuren fikk jeg faktisk ikke bruk for den. Jeg ble bare litt kvalm, men alle tablettene, og at jeg slappa av ekstra mye og sovet en del holde den verste kvalmen og spyinga unna. Ellers så er formen ganske grei i dag.

Prøvene mine var på grensen til at jeg skulle får kuren også, immunforsvaret mitt var egentlig på grensen, men likevel akseptabelt til at jeg kunne få kuren. Er kjempe glad for at jeg slapp å utsette den. Det hadde vært et nederlag. Dette var jo siste kuren av EFECK.
Så er det til på en ny kur. Kuren jeg skal ha nå hater Taxotere.  Kan ikke si jeg gleder meg veldig til denne typen. Hvertfall ikke etter at jeg leste all bivirkningene. Men en blir heldigvis fulgt god opp av lege. Jeg skal og så ha denne kuren hver tredje uke i alt fire ganger. Dersom jeg ikke tåler full dose må jeg får kuren hver uke i stede for, men vi satser på at det går flott.
De første to gangene skal jeg få kuren under lege oppsyn, dette er fordi noen kan få kraftig allergisk reaksjon på den og da må man få mot medisin fort. Ellers gir ikke den nye kuren kvalme som bivirkninger, men her får en muskel og leggsmerter - og noen får problemer med negler (og i værste fall kan dem falle av - usj). Det stod at man kan forsterke neglene med blank neglelakk, da er det bare løpe å kjøpe.

 Nå er det bare å nye dagene frem mot neste kur, krysse fingrene å håpe på at jeg ikke blir syk - da er det bare å holde seg langt unna smitte kilder.

tirsdag 7. september 2010

Ny runde på torsdag - siste kur av denne, og det er jeg glad for.

Har ikke skrevet så mye her inne den siste tiden. Har jo tenkt på at jeg skulle oppdatert litt, men har ikke kommet så langt før nå. Dere lesere får jo ta det som et godt tegn. Har jo hatt litt å gjøre også den siste tiden.
Lillegutt har vært hjemme fra barnehagen nesten to uke på grunn av en infeksjon som slo ut immunforsvaret han skikkelig. Så da måtte han holde seg hjemme til han ble frisk.
Det ble noen lange dager hjemme med en litt aktiv gutt og en innmari slapp mamma. Da var det godt å ha pappa hjemme noen av dagene.
Denne perioden har gått ganske greit bortsett fra at jeg har vært mye mere sliten enn de andre gangene, og jeg slite skikkelig med å få gjort at det jeg skal her hjemme. Alt blir litt tyngre, men da får en bare gjøre ting litt saktere.
Var litt kjedelig at jeg ikke orket å gå i Spektrum på Mgpjr, men kanskje ikke så lurt å utsette seg for 4 000 potensielle smittekilder når immunforsvaret er på det laveste heller.
Jeg hadde det koselig den kvelden allikevel jeg. Fikk middagsinvitasjon fra naboen - så da var jeg og lillegutt der nede og kosa oss til dem andre kom hjem - satte opp reise senga så han fikk sovet der også.
Ellers så har jeg brukt mye av tiden til håndarbeid - strikking og hekling. Har fått dreisen på heklingen nå og koser meg skikkelig med det. Så nå er jeg i gang med julegavene allerede :). Så har jeg vært ute og gått små turer i det fantastisk flotte høstværet. Er deilig ute nå. Jeg liker høste, det er den flotteste årstiden syns jeg.
Håper på at denne runden her blir like bra som forrige runde. Er deilig å tenke på å at detter er siste runde av denne "sterke" kuren. Er spent på hvordan jeg vil tåle den andre, men det finner jeg ut 30. september. Nå skal jeg bare nyte denne dagen og morgendagen :)

onsdag 25. august 2010

Beste runden til nå - og det er flott :)

Denne runden med cellegift har ikke tatt ås hardt på heldigvis. Slapp unna med bare litt kvalme denne gangen og et par spyrunder, men det gikk utrolig fort over. Ellers er formen faktisk ikke noe å klage på. Denne gangen var jeg oppe allerede dag to og spiste sammen med resten av familien.
Er jo litt slapp da, men ikke slik som forrige runde. Har vært flinkere til å få i meg mye mer drikke også denne gangen, så det har sikkert hjulpet det også. Så sov jeg meg gjennom dem første timene og tok det ganske med ro den første dagen.
Nå er det heldigvis bare en runde til med denne typen cellegift - så skal jeg ha en annen type. Den virker på en annen måte og gir ikke kvalme, men går mer på muskler og ledd - håper på en bedre tid fremover da.

Aller siste runden med cellegift får jeg den 2/12 og etter det et det pause frem til operasjonen etter jul. Så jeg får kosa meg og slappa av skikkelig i julen. Så kan jeg ha det å se frem til mens det er som tøffest nå.

torsdag 19. august 2010

Kontroll hos lege idag - og utsatt cellegiftkur til mandag :)

Jeg har all grunn til å smile fra øre til øre i dag. I dag har jeg vært på Ullevål til legesjekk. Og fikk gode nyheter igjen - svulsten har krympet 1 cm til og legen sier at jeg har fått godt "betalt" av kurene jeg har hatt. Så dette er jo positivt :)

En annen grunn til at jeg er gla er at jeg har fått utsatt neste kur til mandag (skulle jo hatt den i dag). Jeg ba om det fordi jeg hadde lyst til å være frisk slik at vi kunne få feiret dagen til Hannah i dag, og så skal vi ha familieselskap til søndag.

Jeg gruer meg litt til mandag selvfølgelig - Men nå skal jeg bare nyte helge og ikke tenke på kuren :)

fredag 6. august 2010

Endelig er formen tilbake :)

Det er deilig når formen endelig er kommet tilbake og en kan begynne å fungere nesten som normalt igjen. Nå er går det meste helt greit, bortsett fra at jeg blir fortere sliten da. Det er jo bare å ta ting i sitt eget tempo og ikke stresse.

I dag kommer ungene også hjem igjen etter å vært på Sunnmøre i over to uker. Skal bli godt å se dem igjen - så får vi finne på no gøy her hjemme frem mot neste runde, det er heldigvis mange dager igjen til det nå. Dagen skal nytes sammen med familien.
I går var jeg en tur innom jobben også. Det var koselig å hilse på alle igjen. Og i dag skal jeg på barseltreff, gleder meg til å se igjen alle der også.

mandag 2. august 2010

Det går fermover, men veldig sakte.......

Usj det har vært noe strie dager detter her. Har ikke orket stort i det hele tatt. Har sitter oppe kortestunder om gangen, fått sjekket litt nett, ringt noen telefoner til familien, og fått i meg minimalt med mat. Ellers har jeg sovet, sovet og sovet. Er helt sjokkert over hvor mye det går ann å sove jeg...... men men det kommer seg vel snart. Jeg gleder meg til jeg orker å kommer meg ut av huset for å gå meg en liten tur - det skal jeg nok klare i morra, men ikke i dag. I dag er jeg faktisk kvitt kvalmen, og har ikke tatt en eneste pille heller ( les kvalme stillende). Det er godt å slippe unna dem. Skulle ønske jeg orket å få i meg litt mer mat, men kroppen nekter å bli med på det, så da får det gå som det går, matlysten kommer vel seg etterhvert den også.
Nå fikk jeg i allefall oppdatert bloggen litt og fortalt litt hvordan formen er. Og så er det godt å vite at nå er jeg halvveis i denne kuren - to til med denne typen kur så et det en ny jeg skal ha, den er vist litt mildere mot kroppen. Vi snakkes :)

torsdag 29. juli 2010

Ny cellegiftkur i dag

Da var kur nr 2 inn i kroppen. Og nå håper vi på at kvalmen holder seg unna. Har fått no ekstra medisiner som skal hjelpe, så da krysser vi fingrene. Det gikk greit i dag med alle prøver. Fikk også gode nyheter- cellegiften har gjort en god jobb og svulsten har krympa 1 cm. Legen syns det var flott og at det var godt positivt tegn, håper på at denne runden blir like bra :)
Kommer med flere oppdateringer senere.

mandag 19. juli 2010

I dag forsvant håret :(

I dag bestemte jeg meg for å dra å skaffe meg en parykk. Den kan vel være grei å ha når håret blir borte og en skal pynte seg litt. Prøvde ganske mange før jeg bestemte meg for en. Den var jo ikke helt super, men tror ikke jeg kommer til på venne meg til å bruke den heller. Mens jeg var der bestemte jeg meg like godt for å maskin klippe meg, så nå er alt håret mitt borte. Bare en kjempe kort "piggsveis" igjen og noen bare flekker. Det var egentlig greit å få det bort, begynte egentlig å bli veldig plagsomt meg alle hårstråene som falt av hele tiden. Fikk meg også noe fine "skaut". Dem var faktisk veldig deilig å ha på, så jeg kommer sikkert til å bruke dem mye i sommer. Var litt spent på hvordan barn ville reagere på den nye sveisen min, men det gikk faktisk veldig greit.

lørdag 17. juli 2010

Gode sommerdager.

Har vist ikke skrevet på noen dager her nå ser jeg. Det betyr ikke at jeg har vært for dårlig, tvert om - jeg har hatt supre dager og kosa meg skikkelig.
Jeg har ikke vært så mange steder da, men har kosa meg hjemme sammen med familien. Har vær ute og gått noen små turer også.
Og endelig så kan jeg spise skikkelig mat igjen!
Det var kjempe godt å orker å spise et varmt måltid igjen - takk til vår kjære nabo som inviterte oss til grilling i går -det var supert og jeg kosa meg skikkelig.
Det er også godt å endelig kjenne smaker igjen og slippe å ha den ekkel metallsmaken i munnen  hele dagen. Slipper å grue seg til å spise lengre. Er heller ikke så sliten å trøtt om dagene heller og det er godt. Så nå er det bare å krysse fingrene for å jeg ikke pådrar meg noen for for infeksjon så jeg slipper no sykehus frem mot neste kur.

En annen ting jeg har vært opptatt med er å lære meg å hekle - jeg klarte det jo! Er skikkelig stolt over meg selv. Jeg er nå ferdig med min første hekla ting: En lilla lue. Den ble litt liten til meg, men det er vel en liten jente jeg kan gi den til.

tirsdag 13. juli 2010

Besøk i dag :)

I dag har jeg hatt besøk av søstra mi med unga. Det var koselig. Unga leka fint sammen og Andreas kosa seg skikkelig sammen med dei store unga. Er jo ikke så ofte en ser hverandra når en bor så langt unna.
Selv om jeg var veldig sliten var det godt å ha besøk. Godt at det ikke er så varmt i været så en må sitte inne og svette.
Fikk også til å sove meg en liten lur på ettermiddagen. Klarte meg ikke uten i dag, men håper energien ikke blir lavere enn i dag. I morra vill jeg  ut og gå på tur og få gjort litt hjemme også - har litt husarbeid som venter ...eller rettere sagt en HAUG :)

Fikk også besøk av ei venninne i kveld. Koselig å se henne igjen. hun hadde med en kjempe søt blomst og flotte og varme ord . Takk skal du ha :)  Det er så godt å vite at så mange flotte og gode mennesker er der og tenker på meg.
I dag er jeg faktisk veldig stolt over meg selv også, jeg har ikke tatt noen tabletter! Og jeg er ikke kvalm. Nå håper jeg bare den ekle metall smaken i munnen og halsbrannen forsvinner. Vi satser på at det er mye bedre i morra.
Gleder meg til mer besøk av søstern og ungene i morra :)

mandag 12. juli 2010

I dag er jeg trøtt som bare det. ZZZzzzzzzzzz

Denne kuren tar vist hardt på energien. Glad jeg er kvitt kvalmen og alt det der, men trodde ikke jeg skulle bli så utrolig trøtt. Men jeg prøver jo og holde med våken på dagen selv om. Har faktisk levert og henta Andreas i barnehagen også i dag, så jeg har fått meg et par lufteturer. Turte ikke gå alene selv om det ikke er lange biten, men godt å ha med seg noen på veien.

I dag ringte dem også fra sykehuset og lurte på hvordan jeg hadde hatt det i helgen. Det var koselig og det er kjempe flott at en blir fulgt opp så godt. Dem er så hyggelige alle som jobber på senteret. Dem har vurdert å gi meg noe ekstra kvalme medisin til neste runde. Men jeg så jo at om det ikke bli verre enn dette kan jeg tåle noen timer med spying - ja du er ei tøff jente du, men så ille skal du jo ikke ha det allikevel. Godt det er 21 dager mellom hver kur. Nå bare nyter jeg rolige dager hjemme sammen med mine kjære. I morra kommer søsteren og ungene - Dem skal en snartur innom før danmarkstur. Etter på skal unga bli med dem oppover til Sunnmøre - blir rart å ikke ha dem her så lenge denne sommeren, men vi får ta det igjen til neste år.

lørdag 10. juli 2010

Det går stadig fremover :)


Jippi - har klart å holde meg unna spying et helt døgn nå, men er skikkelig kvalm allikevel. Klarer å holde det unna med alle kvalmetablettene, men kjenner det litt allikevel. Energien er jo ikke helt på topp enda, den varer ikke lenge om gangen. Men jeg er jo stolt over meg selv som klarte å bade Andreas og nesten henge opp en hel klesvask i går kveld. Får heldigvis sovet godt om natta. Matlysten er ikke noe å skryte av. Lever på druer, melon, saltekjeks og eplejuice. Det er jo bedre en ingen ting. Oker ikke tanken på mat. Håper det snart kommer seg så jeg orker å spise litt ordentlig mat snart - kjenner meg egentlig ikke sulten helle. Ja nok om det - så lenge jeg slipper å spy er jeg gla.

fredag 9. juli 2010

Første dag med cellegift og ei stri tørn :(

I går var dagen kommet for første cellegift-kuren. Det var litt skummelt å tenke på at masse sterke stoffer skulle sprøytes inn i korppen, min. Det var også ekkelt å tenke på alt som det kom til å føremed seg. Var godt å gå en tur innom jobben først og få snakka litt med kolegane mine og treffe noen av barna. Fikk tankene bort fra det som skulle skje. Fikk en kjempeflott gave av jentene på avdelingen min - dere er goe dere to :) kommer til å savne dere når jeg skal være borte så lenge. Men dette skal gå bra og jeg skal vinne denne kampen :)

Dagen startet med blodprøvetaking og samtale med sykepleier. I samtalen fikk jeg vite mere om forskningsstudiet, siden dette er et åpent studie, fikk jeg allerede da vite at jeg ikke får Avastin, den ekstra medesinen, det var 50 % sjanse at jeg kunne få den, men det er kanskje like greit? Jeg får like godt behandling og oppfølging.

Cellegiften jeg får heter FEC- 100 og er en kombinasjonskur som består av tre cytostatika - for den som forstår det. Poenget er at en da skal kunne anrgipe kreftcellene på ulikemåter som gir en størst mulig effekt. I første omgang skal jeg ta dem fire ganger med tre ukers mellomrom.

Så kl 14.00 i går fikk jeg satt kanylen i, og så var vi i gang. Det hele tar ca. 1 time, fordi jeg får saltvann mellom de uklike medesinene. Det gikk ganske greit og det var ikke no ubehagelig i det hele tatt.

Etterpå fikk jeg reise hjem. Men først måtte jeg innom apoteket og hente en haug med kvalmestillende medisiner. Skjønte etter hvert hvorfor jeg skulle få bruk for dem ja.


Etter at jeg kom hjem følte jeg meg i ganske god form et par timer. Da fikk jeg slappa av litt, men jeg hadde ikke no særlig matlyst. Plutselig kom kvalmen over meg, og da var det bare å fly på do.

Trodde ikke det skulle bli så ille, men det ble det. Jeg spydde som bare det. I starten hvert tiende minutt. Kjempe ekkelt :( fikk i meg litt vann mellom kulene. Det blei ei stri tørn noen timer og det hjalp jo heller ikke å ta tabletter, fordi dem ikke fikk tid til å virke. Hadde fått noen stikkpiller også, dem hjalp litt, og da roet det seg litt. Det ble lengre og lengre mellom hver spykule og jeg fikk sovet litt mellom slaga. Til slutt fikk jeg i meg en tablett som jeg fikk beholde så lenge i magen at det hjalp. Så i halv tretiden i natt sovnet jeg endelig og fikk sove frem til morgenkvisten. I dag føler jeg meg mye bedre. Er selvfølgelig ganske sliten, men jeg har fått spist og drukket litt i mange og små omganger. Så satser vi på at jeg klarer å holde spyingen unna.

onsdag 7. juli 2010

Første lille nedtur i dag :( og cellegift i morra

I dag skulle jeg inn på Ullevål igjen og skrive under papirene for at jeg hadde bestemt meg for å delta i forskningsprosjektet for en ny type medisin. Jeg skal få denne medisinen i tilegg til ordinær behandling. Er jo litt spennende å delta i et slikt prosjekt.
For å være med på prosjektet måtte jeg ta noen nye prøver: ny celleprøve av svulsten (grovnål biopsi), mammografi og en benmargsprøve - benmargsprøven er en frivillig del av prøvene, men jeg tenkte hvorfor ikke?

Samtalen rundt prosjektet var helt ok, så skulle jeg ta benmargsprøven, fikk bedøvelsen. Da den hadde begynt å virke bare knakk jeg helt sammen. Jeg ville jo dette men kroppen sa bare nei. Fikk bare helt panikk og begynte å gråte.
Det ble bare litt for mye for meg akkurat da - Dem som skulle ta prøven avsluttet med engang - ikke noe press der i gården. Det syns jeg var flott, men det ble jo et lite nederlag for meg at jeg ikke klarte å fullføre den siste prøven.Fikk skikkelig dårlig samvittighet, men fikk streng beskjed om at jeg ikke måtte tenke mer på det.
Selv om jeg ikke tok den prøven er jeg fortsatt med på prosjektet i like stor grad som ellers, og det har ikke noe å si for utfallet - og bra er det. Det hjelper ikke å ta prøven en annen dag heller fordi den skal tas før jeg begynner med cellegift og det er jo i morra!

Etter på tok jeg biopsi - det gikk kjempe flott, selv om jeg fikk skutt en tjukk nål inn i puppen 4 ganger - hadde så klart bedøvelse, så det gjorde ikke noe vondt. Skulle egentlig ta blodprøver også i dag, men sykepleieren syns det hadde vært nok for meg i dag.
Det var godt å komme hjem i dag og i kveld skal vi kose oss med sushi :)

I morra er det første dag meg cellegift, og må si jeg gruer meg skikkelig.

mandag 5. juli 2010

JIPPI :) - ingen spredning av kreften.

Jippi nå er jeg hoppende glad! I dag fikk jeg gode nyheter trossalt. Der er jo selvfølgelig ikke no gøy å være syk, men jeg er jo utrolig letta over at de dumme kreftcellene ikke har invadert flere deler av kroppen min. Legen hadde ikke fått svar på skjelett scanningen, men han sa det var lite sannsynlig at en skulle finne noe der. Det var ikke så ille med scanningen heller, jeg slapp å ligge i en trommel! I stede fikk jeg en skjerm over meg som flytta seg etterhvert som dem scanna hele kroppen min. Så da gikk det så flott så :) selv om jeg måtte sprøyte inn litt kontrastveske og drikke 1,5 liter veske på 3 timer.

Men ikke no gøy å sitte i 3 timer lang blikø - usj. I morra er det inn til ny samtale med legen. Så får jeg vite veien videre.

Så skal jeg være med i et forsningsprosjekt. Jeg får ny type medisin i tillegg til ordinær behandling.
Det er jo greit å slenge seg meg på litt forskning når dem likevel skal putte mye rare greier inn i kroppen min.
Nå er jeg i gang - skal bli spennende å se hvordan det går fremover.

fredag 2. juli 2010

CT og røntgen - nå er det endelig helg :)

Da var det endelig helg. Det er ganske ok å være innlagt ved Ullevål når en kan få dra hjem hver kveld og sove i sin egen seng. I helgen skal jeg bare kose meg og slappe av. Godt å slippe mer stikking og undersøkleser før til mandag.
I dag har jeg tatt blodprøver og satt inn kanyle for å slippe mange andre stikk.

Dagen begynte med blodprøve og så innsetting av kanylen. Dem trengte den til å setter inn forskjellige kontrastvesker når dem skulle ta røntgen og CT. Den første undersøkelsen var røntgen av hjertet, lunger. Da satte den no radioaktivt stoff inniblodåren min. Det var ikke noe jeg merket så mye av. Etter på skulle jeg ta CT av magen og alle organene der inne. Før undersøkelsen måtte jeg drikke 1 liter vann på 1 time. Usj det var vemmelig. Fikk også noe radioaktive stoff puttet inn i blodet, det var skikkelig ekkelt. Fikk en ekkel varmefølelse som gikk rett igjennom hele kroppen og det kjentes ut som om jeg tisset på meg. Ble litt kvalm av det hele men det gikk fort over. Var deilig å slippe ut av trommelen, mest fordi jeg måtte veldig på do etter å ha drukket 1 liter vann uten å få gå på do før undersøkelsen var over og for at jeg måtte ligge i en veldig ubehagelig stilling med hendene over hodet. Nå er det bare en undersøkelse igjen - MR av skjelettet, den er den lengste undersøkelgen og den jeg gruer meg mest til.

Etter på var det samtale med legen. Han sa at svaret på alle prøvene var klare til tirsdag. Da faller dommen. Da vet jeg om kreften har spredd seg noen sted - det har den sannsynligvis ikke. Så får jeg vite om hvilken type behandling jeg skal settes på. Det blir en spennende dag.

torsdag 1. juli 2010

I går fikk jeg beskjed om at jeg skulle legges inn til en del forundersøkelser, og  at jeg måtte belage meg på bli der et par dager. Fikk lov til å dra hjem igjen i dag etter blodprøvetaking og undersøkelse fordi undersøkelsene i morra ikke starter før kl 8.30. JIPPI da blei jeg kjempe glad. Så fikk jeg også lov til å ha helgen hjemme.

I morra blir det CT, undersøkelse av magen og skjelettet. Gruer meg litt til den trange trommelen :( så på mandag blir det en siste scanning. Håper på at det er godt nytt og at dem ikke finner no spredning, men prøver å ikke tenke på den biten. Nå blir jeg i allefall sjekka i alle retninger.


Når dem har fått svaret på alle prøver å undersøkelser starter jeg opp med cellegift. Så i helgen skal jeg kose meg hjemme og bare nyte sommeren. Kanskje til og med ta åretas første bad? Utrolig deilig å få være hjemme i allefall.

onsdag 30. juni 2010

Da kom telefonen ......... endelig.

I dag kom endelig telefonen fra Ullevål. Nå skal jeg innlegges - nå begynner det hele. Det tøffe og ukjente. Jeg er utrolig letta! Nå er vente tiden over og endelig nå skal jeg begynne på den tøffe og ukjente veien for å bli frisk.

Vet ikke så mange detaljer enda, men skal først inn og ta noen blodprøver, så skal jeg legges inn til vurdering for hvilken type behandling jeg skal starte på. Fikk beskjed om at jeg måtte belage meg på at jeg skal være inne 2 - 3 dager.
Godt at jeg får ha med meg pcen min - slik at jeg kan få holde kontakten med alle dere :)
Jeg skal oppdatere der her inne om hva som skjer. Er skikkelig spent på morgendagen jeg nå. Utrolig deilig å vite at nå er det hele i gang og jeg er i gode hender.

tirsdag 29. juni 2010

Skyfri himmel

Har alltid latt meg fascinere av skyer og vær. Utrolig morsomt å studere skyer og se hvordan dem forandre seg og blir til mange ulike ting. Man kan se på skyene og så vet man hvilket vær det kommer til å bli.

Øynene er menneskene sine skyer. Øynene forteller mye om hvordan vi har det inni oss. Hun har så triste øyner, eller øynene strålete av lykke.
Lurer på hva mine øyner forteller jeg? Kaos eller redsel?
Jeg er jo ikke lei meg, men er jeg er jo heller ikke 100% glad.
Jeg er vel det man kaller i lettere sjokk tilstand. Klarer ikke helt forholde meg til alt som kommer til å skje, samtidig som om jeg prøver å legge alle tankene bort fra det som skal skje fremover. Vil ikke la det ødelegge det som er nå, fordi det hele er så uvirkelig akkurat nå. Jeg vil glemme at jeg er syk nå. Så kan jeg "bli syk" når telefonen kommer fra sykehuset at nå skal det hele starte. Nå skal jeg bare kose meg og sitte på hveranden og se på skyene. Kanskje blir det noen mørke skyer med torden og regn?

søndag 27. juni 2010

Sånn er det bare.

Dagen i dag er egentlig fin. Tenker egentlig ikke så mye på at jeg er syk i dag. Har prøvd å holde fokuset borte fra det. På fredags kvelden var jeg bare lei meg, sikkelig lei meg og syntes at alt var skikkelig urettferdig. Hvorfor? Hvorfor akkurat meg? Men det hjelp å få gråte ut - gråte ut alle tårene og slippe ut alt jeg hadde prøvd å trenge unna - da var det godt å ha en armkrok. Etter på følte jeg meg litt greiere.

Helgen har gått med til ungene og husarbeid, litt shopping og prøve å finne igjen stua under all klesvasken.
De to eldste skal reise til farmortil uka. Det kommer til å bli ganske stille her da med bare lillegutt igjen her. Han har blitt syk igjen - feber og ikke helt seg selv. Håper han kommer seg fort denne gangen også slik at han kan tilbringe dagene i barnehagen.

Neste uke er vel den siste uken jeg har igjen før alt starter, men det orker jeg ikke tenke på. Nå skal jeg bare slappe av og nyte de "siste dagene" før alvoret begynner.

lørdag 26. juni 2010

Litt om alt.....

Etter at jeg en tid hadde gått med en ekkel følelse i magen om at noe ikke var som det helt skulle være bestemte jeg meg til å gå til legen. Den lille klumpen inne i puppen ble jo aldri borte etter amming og uroen ble ikke akkurat mindre da.
Så den 26. mai var jeg hos legen etter å ventet på legetimen i et par uker. Hun likte ikke helt det hun så, men tenkte ikke på kreft siden den var så stor og har og siden jeg også skal utredes for nevrofibrotamose type 1. Men hun sa hun skulle sende henvisning.
Etter noen dager ringte jeg Ullevål for å sjekke om dem hadde fått hennvisningen - nei de kunne ikke finne den. Så purra jeg på den først en gang, så en gang til og en tredje gang. Da blei jeg sint og ba sekreteren fakse den direkte til Ullevål det var mandag og nå gikk dagene som dette:

Mandag 21. juni:
Jeg ringer til Ullevål og hører om dem har fått hennvisningen. Nei var svaret. Etter noen telefoner frem og tilbake blir den fakset dit. Jeg ringer dit og får bekreftet at den har kommet frem. Jeg forteller også litt om klumpen i puppen min og sier at jeg har begynt å bli redd fordi puppen min har begynt å hovne opp og bli om og varm og at jeg har hovnet opp under armen. Jeg spør om jeg kan få time før jeg drar på ferie. Vi skal vurdere saken din sier dem.
 En time seinere ringer telefonen. Kan du komme på onsdag? Så klart svarte jeg.


Tirsdag 22. juni:
Dagen går med til å tenke. Tenk om det er noe farlig? Jeg sier til meg selv at det sikkert er noe helt ufarlig som dem sikkert bare kan operere bort.

Onsdag 23. juni:
Så var dagen der. Jeg skulle inn på sykehuset og ta mamografi. Mamografiundersøkelsen var helt ok den. Hadde hørt så mye om at det skulle være så ubehagelig, men det syns ikke jeg. Etter undersøkelsen fikk jeg beskjed om å vente litt. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte komme inn til en ultralyd undersøkelse av puppen min og fikk beskjed om at jeg måtte ta noen prøver. Dem sa ikke så mye egentlig.
Det var først en lege der og etter at alle undersøkelsene var ferdig var det fem personer. Jeg spurte når jeg fikk vite noe om resultatet. ca 2 - 3 dager fikk jeg til svar, men jeg skal gå å finne en time til deg sa sykepleieren - så var alle borte.
Blei en liten stund å vente så kom hun tilbake. Du må komme tilbake i morgen - har du noen som kan blir med deg? Er fint å ha med seg noen slike at du får med deg all informasjonen som blir gitt. Og det betyr? Er jeg syk? Har jeg kreft? Prøvde å spørre, men vi ser deg i morgen - møt opp på kreftsenteret - vet du hvor det er? Hø? Nei ...... jo ved Kiwi .... og så dro jeg. Skulle jo på jobben.
Jeg kom opp på jobben og gikk rett inn til "sjefen" - jeg orker ikke være her i dag, kan jeg få gå hjem? Vi ble sittende og snakke sammen og ble enige om å fortelle kollegane mine at jeg kom til å få en "dårlig" beskjed i morra og så kjørte hun meg hjem. Fikk mange gode klemmer og trøstende ord av mine gode kolleger før jeg dro hjem. Jeg prøvde å slappe av så god som mulig resten av dagen, faktisk sov jeg godt den natten.

Torsdag 24. juni:
Da var den dagen kommet. Satt på venterommet og trodde jeg skulle blir sprø. Minuttene gikk så sakte , og det ble ikke bedre at en kom inn og sa at det var litt forsinkelser og at det ble nok en stund til å vante. Huff.
Men så endelig ble jeg ropt opp. Jeg viste hva som skulle komme, men jeg hadde jo et lite håp om at dem skulle si at dette ikke var no farlig og at jeg bare kunne slappe helt av og reise hjem. Så kom det: Vi har detsverre funnet en ondartet svulst i brystet ditt med spredning til et par lymfeknuter under armen...... så kom alle tårene.
Jeg fikk mye informasjon om hva som kommer til å skje fremover; cellegift, fjerning av bryst, mer cellegift og strråling. Du kommer til å miste håret og vær forberet på at dette tar tid og at det blir mange tøffe tak.
Hva meg jobbe spurte jeg.? Du må bare forberede sjefen på at du blir borte minst et halvt år ...... usj.

Da var det bare å reise hjem fortelle slekt og venner og ikke minst kolleger om tilstanden. Mest gruet jeg meg å fortelle de til barna mine, men dem tok det greit.
Jeg ville fortelle det selv og det ble noen tøffe telefoner og noen meldinger som gikk ut den dagen.
Jeg dro på jobben også, jeg ville fortelle det til dem også - var så godt å få det ut og det var så godt å se all den omsorgen og alle de gode klemmene jeg ble møtt med. Vi  gråt og tørket tårer sammen.
Takk alle sammen for all støtten så langt.

Vil dere vite hvordan det går fremover med meg så får dere følge med på denne bloggen.

Jeg har fått brystkreft...........

Nå har det gått et par dager siden jeg fikke den endelige beskjeden. Huff det er jo ikke lett dette, men jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt - sier til med sel at dette skal gå bra! Og det gjør det vel også.

Det er godt at en møter så mange gode mennesker som en kjenner også som er med på å gi håp, mange gode klemmer og gråter en skvett sammen med meg. Så har jeg jo familien rundt om meg. De tre flotte barna mine og mannen min. Hadde aldri klart med uten dem. Vi skal kjempe denne kampen sammen og ta alle de tøffe takene! Jeg skal bli frisk - men det vil ta tid. Håper jeg klarer å være like sterk når det står på som verst. Det hele har vel ikke gått helt opp for meg enno - men dette skal gå bra!