I dag smiler jeg fra øre til øre. Jeg reiste til sykehuset i dag på det som jeg trodde bare var en kontroll etter operasjonen. Men det var gode nyheter jeg først og fremst skulle få. Alle undersøkelser som er tatt viser ingen spor til spredning av kreften. Ingen av lymfene var det spredning til. Og det er god klaring med friskt vev rundt svulsten dem fjernet. Så det lover godt for fremtiden. Og nå kan jeg puste lettet ut, jeg har jo hatt en god følelse av at dette skulle gå riktig vei, og godt er det å endelig få beskjed. I dag blei det feiring med pizza og kake - det er vel lov det på en dag som dette :)
Den 10. februar skal jeg inn på sykehuset igjen. Da skal jeg til onkologen og forbredelser til stråling.
Stråling må jeg ha uansett. Detter for å være sikker på at alle spor etter kreftcellene skal bli hel borte. Da blir det stråling hver dag i 5 uker. Og da er jeg endelig ferdig!
mandag 31. januar 2011
søndag 16. januar 2011
Slik går dagene .....
Ja nå har det snart gått to hele uker siden operasjonen. Formen nå er vel egentlig ganske bra og jeg har vel egentlig ikke så mye å klage over. Såret gror og stripsene faller av i tide og utide. Da er det fint at jeg har en mann som har svart belte i sårbehandling og har en stor koffert med alt hva man trenger til alle behov. Så da får jeg den hjelpen jeg trenger. Det eneste som er en utfordring nå i hverdagen er armen min.
Den lever vist sitt eget liv. Noen dager er den lett å ha med å gjøre og andre dager er den bare til irritasjon, men jeg får vel bare trøste meg med at den blir bedre bare jeg tar tiden til hjelp. Av og til er den så tung å "dra på" at jeg mest har lyst til å putte den i en falte.
Jeg tøyer og strekker - tar en treningspøkt 3 ganger om dagen!
(Etterhvert skal jeg få hjelp av fysio - må bare finne en først som er ledig og ikke har for lang vente tid).
Er faktisk stolt av meg selv at jeg klarer å gjennom føre det hver dag. Har bestemt meg for at det må jeg klare å få til.
Merker at treningen hjelper på og jag klarer å strekke arme lenger for hver dag som går - men så går det litt tilbake igjen etter et par dager og jeg klarer ikke det samme som jeg gjorde dagen før - da blir jeg litt skuffet, men det er vel slik det skal være?
Ellers så prøver jeg så godt jeg kan å bruke armen så mye som mulig uten å belaste den for tungt - de er litt vanskelig å ikke få lov til å løfte opp lillegutt, men han er så stor nå at han kan krabbe opp i fanget mitt. Merker selvfølgelig at det tærer litt på humøret å ha en arm som ikke fungerer, men jeg får bare være litt mer tålmodig.
Nå gleder jeg meg bare tl å såret gro og jeg kan rive av stripsa og ta meg en deilig og lang dusj :)
Den lever vist sitt eget liv. Noen dager er den lett å ha med å gjøre og andre dager er den bare til irritasjon, men jeg får vel bare trøste meg med at den blir bedre bare jeg tar tiden til hjelp. Av og til er den så tung å "dra på" at jeg mest har lyst til å putte den i en falte.
Jeg tøyer og strekker - tar en treningspøkt 3 ganger om dagen!
(Etterhvert skal jeg få hjelp av fysio - må bare finne en først som er ledig og ikke har for lang vente tid).
Er faktisk stolt av meg selv at jeg klarer å gjennom føre det hver dag. Har bestemt meg for at det må jeg klare å få til.
Merker at treningen hjelper på og jag klarer å strekke arme lenger for hver dag som går - men så går det litt tilbake igjen etter et par dager og jeg klarer ikke det samme som jeg gjorde dagen før - da blir jeg litt skuffet, men det er vel slik det skal være?
Ellers så prøver jeg så godt jeg kan å bruke armen så mye som mulig uten å belaste den for tungt - de er litt vanskelig å ikke få lov til å løfte opp lillegutt, men han er så stor nå at han kan krabbe opp i fanget mitt. Merker selvfølgelig at det tærer litt på humøret å ha en arm som ikke fungerer, men jeg får bare være litt mer tålmodig.
Nå gleder jeg meg bare tl å såret gro og jeg kan rive av stripsa og ta meg en deilig og lang dusj :)
søndag 9. januar 2011
Dagene går sakte - men formen går oppover :)
Det er deilig å endelig snart være i mål med det forhåpentligvis siste sykehusoppholdet som er mer enn en liten undersøkelse - phu, nå kan jeg puste lettet ut. Det er godt å slippe å være pakka inn i tjukk bandasje - stripps er faktisk en utroligsmart oppfinnelse! Og i morgen får jeg forhåpentligvis fjernet drenet også. Jeg har ikke noen smerter å klage over heller - bare drenet som "lugger" litt vist jeg snur meg litt for brått, men det er det snart slutt på. Ellers så er ikke armen så ille heller - den er litt tung og nummen innimellom, men jeg klarer å bruke den til det meste. Så lenge jeg klarer å strikke er jo jeg fornøyd. I tiden fermovfer må jeg være forsiktig å ikke bære for tungt med armen og jeg må trene den litt - gleder meg til jeg klarer å ligge på venstresiden igjen.
Så i dagene fremover er det bare å ta det med ro og overlate den tyngste jobben til andre. Er egentlig veldig overrasket over at det ikke gjør mer vondt egentlig. Nå er jeg et skritt nærmere målet og det blir spennende å se om jeg nå er kvitt alt og at dem ikke har funnet no mere skummelt i det dem opererte bort. Men jeg må smøre meg med tålmodighet noen uker til. Skal på kontroll den 31. og så får jeg resultatet fra kreft prøvene 2. februar. Det blir noen spennende dager. Og vi krysser fingrene. Da får jeg også vite når jeg skal starte på stråling - den slipper jeg nok ikke unna nei. Men forhåpentligvis dreper strålingen det som eventuelt er igjen av mikroskopiske "kreftduster" vist det er noe der da. Vente vente ..... jammen blir men tålmodig etterhvert.. Jeg skal selvfølgelig oppdatere alt her. Selv om det ikke blir like ofte som før nå i tiden fremover skal jeg nok fortelle dere hva som skjer.
Så i dagene fremover er det bare å ta det med ro og overlate den tyngste jobben til andre. Er egentlig veldig overrasket over at det ikke gjør mer vondt egentlig. Nå er jeg et skritt nærmere målet og det blir spennende å se om jeg nå er kvitt alt og at dem ikke har funnet no mere skummelt i det dem opererte bort. Men jeg må smøre meg med tålmodighet noen uker til. Skal på kontroll den 31. og så får jeg resultatet fra kreft prøvene 2. februar. Det blir noen spennende dager. Og vi krysser fingrene. Da får jeg også vite når jeg skal starte på stråling - den slipper jeg nok ikke unna nei. Men forhåpentligvis dreper strålingen det som eventuelt er igjen av mikroskopiske "kreftduster" vist det er noe der da. Vente vente ..... jammen blir men tålmodig etterhvert.. Jeg skal selvfølgelig oppdatere alt her. Selv om det ikke blir like ofte som før nå i tiden fremover skal jeg nok fortelle dere hva som skjer.
tirsdag 4. januar 2011
Da var operasjonen over - og da kan jeg puste lettet ut :)
Ja, da var operasjonen endelig over - jeg trodde det skulle være verre, men det var heldigvis ikke så ille som jeg trodde - og glad er jeg for det.
Jeg grudde meg skikkelig til denne operasjonen, mest fordi jeg var redd for alt som kunne skje - men det er typisk meg - tenker alltid det verste, og så går det så bra - merkelig. Jeg fikk faktisk sove ganske bra i natt også, selv om jeg hadde mange tanker i hodet og var oppe kl halv 6. Og ikke trengte jeg noe å sove på heller.
Jeg møtte til operasjon kl 7 - først var det samtale med sykepleier, og så samtale med kirurgen. Så fikk jeg på meg sykehustøy, og kl 8 låg jeg klar på operasjonsbordet.
Godt å være først i køen, for da slipper man all ventingen. Selve operasjonen tok ca 2 timer. Hele venstre bryst ble fjernet og alle (ytterste) lymfeknutene i armhulen ble fjernet (aksilletoilette som man kaller det på fint). Så fikk jeg lagt i et dren som skal sørge for at sårvesken kommer ut - det skal ligge inne noen dager.
Jeg får mye smertestillende, så jeg har ikke no vondt. Faktisk var det veneflonen som var mest smertefull, siden den ble lagt inn på håndleddet og førte til at mye veske kom inn under huden - jippi for en håven kropp full av veske. Så det var godt å få den fjerna.
Ellers har jeg for det meste sovet og hvilt meg i dag. Ikke rart det med så mye smertestillende i kroppen - men det er fint at jeg orker å være litt oppe og gå litt rundt. Jeg blir vel værende her på hotellet noen dager. Det er godt å ha min kjære her de første dagen og at vi har farmor til å passe ungene.
Nå håper jeg at dagene framover går like fint, og at jeg får minimalt med plager. Det blir spennende å komme på kontroll igjen helt i slutten av måneden. Da får jeg også vite resultatet fra granskingen av det de opererte bort. Da håper vi på gode resultater.
Jeg grudde meg skikkelig til denne operasjonen, mest fordi jeg var redd for alt som kunne skje - men det er typisk meg - tenker alltid det verste, og så går det så bra - merkelig. Jeg fikk faktisk sove ganske bra i natt også, selv om jeg hadde mange tanker i hodet og var oppe kl halv 6. Og ikke trengte jeg noe å sove på heller.
Jeg møtte til operasjon kl 7 - først var det samtale med sykepleier, og så samtale med kirurgen. Så fikk jeg på meg sykehustøy, og kl 8 låg jeg klar på operasjonsbordet.
Godt å være først i køen, for da slipper man all ventingen. Selve operasjonen tok ca 2 timer. Hele venstre bryst ble fjernet og alle (ytterste) lymfeknutene i armhulen ble fjernet (aksilletoilette som man kaller det på fint). Så fikk jeg lagt i et dren som skal sørge for at sårvesken kommer ut - det skal ligge inne noen dager.
Jeg får mye smertestillende, så jeg har ikke no vondt. Faktisk var det veneflonen som var mest smertefull, siden den ble lagt inn på håndleddet og førte til at mye veske kom inn under huden - jippi for en håven kropp full av veske. Så det var godt å få den fjerna.
Ellers har jeg for det meste sovet og hvilt meg i dag. Ikke rart det med så mye smertestillende i kroppen - men det er fint at jeg orker å være litt oppe og gå litt rundt. Jeg blir vel værende her på hotellet noen dager. Det er godt å ha min kjære her de første dagen og at vi har farmor til å passe ungene.
Nå håper jeg at dagene framover går like fint, og at jeg får minimalt med plager. Det blir spennende å komme på kontroll igjen helt i slutten av måneden. Da får jeg også vite resultatet fra granskingen av det de opererte bort. Da håper vi på gode resultater.
Abonner på:
Innlegg (Atom)