Slik går dagene .....

Ja nå har det snart gått to hele uker siden operasjonen. Formen nå er vel egentlig ganske bra og jeg har vel egentlig ikke så mye å klage over. Såret gror og stripsene faller av i tide og utide. Da er det fint at jeg har en mann som har svart belte i sårbehandling og har en stor koffert med alt hva man trenger til alle behov. Så da får jeg den hjelpen jeg trenger. Det eneste som er en utfordring nå i hverdagen er armen min.
Den lever vist sitt eget liv. Noen dager er den lett å ha med å gjøre og andre dager er den bare til irritasjon, men jeg får vel bare trøste meg med at den blir bedre bare jeg tar tiden til hjelp. Av og til er den så tung å "dra på" at jeg mest har lyst til å putte den i en falte.
Jeg tøyer og strekker - tar en treningspøkt 3 ganger om dagen!
(Etterhvert skal jeg få hjelp av fysio - må bare finne en først som er ledig og ikke har for lang vente tid).

Er faktisk stolt av meg selv at jeg klarer å gjennom føre det hver dag. Har bestemt meg for at det må jeg klare å få til.
Merker at treningen hjelper på og jag klarer å strekke arme lenger for hver dag som går - men så går det litt tilbake igjen etter et par dager og jeg klarer ikke det samme som jeg gjorde dagen før - da blir jeg litt skuffet, men det er vel slik det skal være?
Ellers så prøver jeg så godt jeg kan å bruke armen så mye som mulig uten å belaste den for tungt - de er litt vanskelig å ikke få lov til å løfte opp lillegutt, men han er så stor nå at han kan krabbe opp i fanget mitt. Merker selvfølgelig at det tærer litt på humøret å ha en arm som ikke fungerer, men jeg får bare være litt mer tålmodig.
Nå gleder jeg meg bare tl å såret gro og jeg kan rive av stripsa og ta meg en deilig og lang dusj :)