Nå er det endelig klart for siste cellegiftkur - det er fantastisk deilig å tenke på og utrolig at tiden har gått så fort. Nå er det verste snart over og endelig kan en begynne å se slutten på det hele. Det blei noen tøffe dager denne runden også, men har kommer meg ganske greit i gjennom det hele syns jeg, selv om det har vært noen tøffe dager.
På fredag fikk jeg meg en liten tur på Ullevål. Jeg måtte selvfølgelig få feber og måtte dra inn på sykehuset så fort jeg kunne. Lett det når en har 3 unger som ligger og sover. Heldigvis har jeg gode naboer som stilte opp og kjørte meg. Da jeg kom inn blei det tatt noen få undersøkelser og blodprøver av meg. Siden dem viktigste blodverdiene (nøytrofileverdier) var fine fikk jeg heldigvis lov til å reise hjem igjen.Det var godt å slippe å være på sykehus i helgen.
I dag har jeg være på sykehuset til vanlig kontroll. Legen er fortsatt veldig fornøyd med resultatet, Svulsten har minka mye og blitt til to myke klumper i stede for en stor og hard klump. Dette ser lovende ut. Så snakket vi litt om hvordan jeg har hatt det under cellegift kurene - du har jammen meg vært uheldig du og fått endel sterkere bivirkiniger enn de fleste. Dersom du ikke orker mere en det kan vi godt stoppe no og ikke gi deg mer.Har jeg no valg da spurte jeg? Han sa da at dersom jeg hadde bodd i et annet land hadde jeg bare fått 3 kurer i stede for 4. Fordi man her i landet hat tro på at 4 er det mest optimale. Da sa jeg: Jeg er så innstilt på at jeg skal ha en kur til . så da kjører vi på :) den instillingen liker jeg sa han da. Så da blir det en siste runde nå til torsdag. Denne gangen skal jeg få litt svakere dose 80%, dette for at jeg skal få det litt lettere sa legen. Så da håper jeg på litt mildere bivirkninger og håper på å få slippe en tur på Ullevål denne runden.
Den 15. blir det nok en spennende dag. Da skal jeg til kirurgen og snakke med dem for å planlegge operasjon. Da får jeg sikkert dato for operasjonen også. Det blir veldig spennende. Er mest spent på å se hvor mange lymfeknuter dem blir nødt til å fjerne. Dem to som har vær hovne er ikke det nå lengre, så det er jo et godt tegn, men en vet ikke mer før operasjonene er ferdig. Jeg gleder meg til torsdag - for da er jeg endelig ferdig med cellegiften og endelig i mål - tenk nå har det gått 24 uker!
tirsdag 30. november 2010
tirsdag 23. november 2010
Endelig er formen tilbake etter denne runden også.
Phu - endelig var denne runden over og kroppen er endelig i orden igjen. Det var utrolig deilig å komme hjem igjen etter å vært på sykehuset fra torsdag til mandag. Jeg håpet på å slippe en tur innom Ullevål denne gangen. Men så sliten som jeg var, var det egentlig bare deilig å få ei seng å ligge i. Slippe å forholde seg til noen andre enn seg selv.
Men tross alt så er jeg jo jeg ganske heldig enn mange andre på avdelingen, så jeg føler meg ganske heldig - heldig fordi jeg vet at jeg bare trenger å være der et par dager så kan jeg bare reise hjem - og så vet jeg at jeg blir blir frisk igjen.
Ikke alle jeg har møtt kan bli frisk, og jeg har også opplevd at noen har dødd mens jeg har vært der. Da får man ting satt litt i perspektiv og en føler at sine egne plager bare er små ting i forholdt til hva andre sliter med. Jeg har i allefall bestemt med for at jeg aldri mer skal klage over at jeg hat "litt" vondt - men selvfølgelig har jeg lov til å klage litt når det er aller tøffest. Nå ser jeg bare frem til den siste runden med cellegift - bare 1 gang igjen nå - det er utrolig godt å vite. En gang til - det skal jeg nok klare fint :)
Men tross alt så er jeg jo jeg ganske heldig enn mange andre på avdelingen, så jeg føler meg ganske heldig - heldig fordi jeg vet at jeg bare trenger å være der et par dager så kan jeg bare reise hjem - og så vet jeg at jeg blir blir frisk igjen.
Ikke alle jeg har møtt kan bli frisk, og jeg har også opplevd at noen har dødd mens jeg har vært der. Da får man ting satt litt i perspektiv og en føler at sine egne plager bare er små ting i forholdt til hva andre sliter med. Jeg har i allefall bestemt med for at jeg aldri mer skal klage over at jeg hat "litt" vondt - men selvfølgelig har jeg lov til å klage litt når det er aller tøffest. Nå ser jeg bare frem til den siste runden med cellegift - bare 1 gang igjen nå - det er utrolig godt å vite. En gang til - det skal jeg nok klare fint :)
lørdag 20. november 2010
Jaja - da blei det en tur på Ullevål igjen.
Denne gangen trodde jeg jo de skulle gå ganske flott. Jeg hadde ikke dem utrolig vonde smertene som forrige runde, og følte på meg at dette gikk lettere. Litt vondt hadde jeg jo, men ikke på langt nær så ille som sist. Jeg tok nesten ikke noen smertestilende i det heletatt. Men jeg merket at kroppen blei mye mere sliten denne gangen.
Blei vanskelig og få sove godt om natta etterhvert også. Kroppen fant liksom ikke ro og klarte ikke å slappe av.
Kjentes ut som om alle muskler og nerver i hele kroppen stod i helspenn hele tiden.
Helgen gikk jo fint og starten på uka var grei - så kom magetrøbbelet igjen og da blei jeg litt stressa.
Etter det blei jeg bare mere og mere urolig i kroppen og slutt klarte jeg ikke å sove heller.
På torsdagen skulle jeg inn å ta 1ukers blodprøven min for å sjekke om verdiene var ok. Vi kom oss inn på Ullevål og da jeg kom innfor døra blei jeg bare mere og mere sliten for hver minutt som gikk. Da jeg skulle ta blodprøve besvimte jeg. Det tok vist over et minutt før dem fikk kontakt med meg. Da blei det litt styr - lege og sykepleier kom og så blei jeg lagt inn. Det var ikke mye energi igjen i kroppen min og jeg husker ikke så mye av dem første timene jeg var her, tror jeg sov for det meste. Da var det greit å ha med meg min kjøre som kunne ta seg av snakkingen. Jeg orka neste ikke svare på alle spørsmåla jeg fikk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli her til over helge. DU MÅ HVILE DEG. Jaja så er jeg her da. Dagene går egentlig greit og jeg hviler meg mye. I starte orket jeg neste nikke gåt ut av sengen engan, fordi hver ting har vært en stor anstrengelse.
På fredag ble det også tatt røndken av hodet mitt, ikke at dem trodde det var no galt, men dem like ikke at jeg hadde så lett for å besvime hele tiden. Bilden e var helt fine så da slipper jeg å bekymre meg over det. I går så hadde jeg en skikkelig nedtur også, men det var godt å få tømt ut litt av alt som hadde bygget seg opp - det var godt å bare få gråte litt, og at godt at noen satte seg ned og hadde tid til å snakke og lytte og trøste litt.
Nå venter jeg bare på at magen min skal begynne å virke igjen. Det er så utrolig slitsomt og ikke minst veldig vondt når den ikke er som den skal. Og jeg begynner å bli temmelig sliten av magekramper som gir meg skjelvinger og svettetokter. Nå har jeg fått endel oljer og piller så da får vi se om det hjelper på. Håper jeg får sovet litt i natt selv om magen jobber på høy gir. Har heldigvis fått hvilt meg ganske bra i dag.
Blei vanskelig og få sove godt om natta etterhvert også. Kroppen fant liksom ikke ro og klarte ikke å slappe av.
Kjentes ut som om alle muskler og nerver i hele kroppen stod i helspenn hele tiden.
Helgen gikk jo fint og starten på uka var grei - så kom magetrøbbelet igjen og da blei jeg litt stressa.
Etter det blei jeg bare mere og mere urolig i kroppen og slutt klarte jeg ikke å sove heller.
På torsdagen skulle jeg inn å ta 1ukers blodprøven min for å sjekke om verdiene var ok. Vi kom oss inn på Ullevål og da jeg kom innfor døra blei jeg bare mere og mere sliten for hver minutt som gikk. Da jeg skulle ta blodprøve besvimte jeg. Det tok vist over et minutt før dem fikk kontakt med meg. Da blei det litt styr - lege og sykepleier kom og så blei jeg lagt inn. Det var ikke mye energi igjen i kroppen min og jeg husker ikke så mye av dem første timene jeg var her, tror jeg sov for det meste. Da var det greit å ha med meg min kjøre som kunne ta seg av snakkingen. Jeg orka neste ikke svare på alle spørsmåla jeg fikk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli her til over helge. DU MÅ HVILE DEG. Jaja så er jeg her da. Dagene går egentlig greit og jeg hviler meg mye. I starte orket jeg neste nikke gåt ut av sengen engan, fordi hver ting har vært en stor anstrengelse.
På fredag ble det også tatt røndken av hodet mitt, ikke at dem trodde det var no galt, men dem like ikke at jeg hadde så lett for å besvime hele tiden. Bilden e var helt fine så da slipper jeg å bekymre meg over det. I går så hadde jeg en skikkelig nedtur også, men det var godt å få tømt ut litt av alt som hadde bygget seg opp - det var godt å bare få gråte litt, og at godt at noen satte seg ned og hadde tid til å snakke og lytte og trøste litt.
Nå venter jeg bare på at magen min skal begynne å virke igjen. Det er så utrolig slitsomt og ikke minst veldig vondt når den ikke er som den skal. Og jeg begynner å bli temmelig sliten av magekramper som gir meg skjelvinger og svettetokter. Nå har jeg fått endel oljer og piller så da får vi se om det hjelper på. Håper jeg får sovet litt i natt selv om magen jobber på høy gir. Har heldigvis fått hvilt meg ganske bra i dag.
lørdag 13. november 2010
Da blei det ny kur på torsdagen - heldigvis nest siste dette!
Fy så lei jeg er av disse veneflonnålene som jeg får stikket inn i armen hver gang jeg skal ha kur. De siste gangen her det jo blitt litt ekstra pga av at jeg har fått intravenøs veske også inn i kroppen. Jeg bare hater dem mere og mer. Ikke at det gjør så veldig vondt å få dem inn, men at det alltid er samme leksa hver gang. På med stramme båndet. Klapping og trykking her og der for å finne de årene som ingen klarer å se. Men årene er der dem, flotte og fine, men dem vises ikke gjennom huden. Så finer man først en åre og stikke nålen i går det på første forsøk. Enda mer lei er jeg på disse damene som skal ta blodprøver, dem kløner noe sinsyk. opplevde at jeg måtte stikkes tre ganger før dem klarte å få ut så mye som en dråpe. Nå er det heldigvis ikke mange ganger igjen med stikking. Måtte bare klage litt
MEN NÅ ER DET BARE 1 Cellegiftkur igjen - og håper det blir den siste. Den magiske datoen er 2. desember. Å det skal bli så utrolig godt! Nå er det blitt lørdagskveld allerede og jeg har enda ikke merket no smerte i leddene - bare litt nummen i tærne - satser på at det ikke blir like ille som sist.
I går var jeg en tur til barnehagen på kvelden på en liten kosekveld - det var godt å komme seg ut litt og treffe dem gode kollegene igjen. Måtte benytte sjansen før smertene og immunforsvaret blir redusert. Legen sa det var helt ok. Kos deg så godt du kan sa han :)
Til uka skal jeg innigjen å ta ny blodprøve for å sjekke at verdiene mine ikke er forlave. Håper jeg slipper unna no innleggelse denne gangen og at jeg holder meg frisk. Selvfølgelig har lillegutt fått en virus nå igjen - den vil jeg ikke ha - men ikke lett å komme unna når alt han vil er å sitte på fanget til mamma å sikle på henne. No satser vi bare på gode dager uten alt for mye smerte.
Takk til alle dere alle som sender gode og varme tanker og klemmer :)
MEN NÅ ER DET BARE 1 Cellegiftkur igjen - og håper det blir den siste. Den magiske datoen er 2. desember. Å det skal bli så utrolig godt! Nå er det blitt lørdagskveld allerede og jeg har enda ikke merket no smerte i leddene - bare litt nummen i tærne - satser på at det ikke blir like ille som sist.
I går var jeg en tur til barnehagen på kvelden på en liten kosekveld - det var godt å komme seg ut litt og treffe dem gode kollegene igjen. Måtte benytte sjansen før smertene og immunforsvaret blir redusert. Legen sa det var helt ok. Kos deg så godt du kan sa han :)
Til uka skal jeg innigjen å ta ny blodprøve for å sjekke at verdiene mine ikke er forlave. Håper jeg slipper unna no innleggelse denne gangen og at jeg holder meg frisk. Selvfølgelig har lillegutt fått en virus nå igjen - den vil jeg ikke ha - men ikke lett å komme unna når alt han vil er å sitte på fanget til mamma å sikle på henne. No satser vi bare på gode dager uten alt for mye smerte.
Takk til alle dere alle som sender gode og varme tanker og klemmer :)
tirsdag 9. november 2010
Blir det ny kur på torsdag tro?
Huff ..... liker ikke tanken på ny kur igjen på torsdag. Har vært syk siden forrige kur og enda er jeg ikke helt frisk.
Orker ikke tanken på å få kroppen full av "gift" igjen før jeg har fått blitt helt frisk fra denne dumme virusen.Tenker bare på hvor mye jeg måtte "lide" meg i gjennom - men må jeg så må jeg..
Er lei av å være syk nå. Har gått og hanglet i snart to uker, men ikke så rart at jeg blir syk når resten av familien også er syke.
Får ikke vite noe før jeg har snakket med legen på torsdag og fått svar på alle blodprøvene - Jeg ringte til sykehuset i dag for å prøve å få fatt i "legen min" , men han er borte :( jeg fikke beskjed om at dem kanskje ringer meg i morra? Håpet mitt er å få utsatt kuren til over helgen. Slik at jeg kan få noen gode dager hjemme før kroppen skal lide igjen.
I dag var jeg også en tur innom jobben på besøk - det var koselig å se alle sammen igjen. Lenge siden jeg var der nå.
Gleder meg å bli frisk igjen slik at jeg kan begynne å jobbe igjen. Fredag skal det også være en liten fest på jobben som jeg har utrolig lyst å dra på. Så da krysser jeg fingrene på at jeg kan få viljen min :)
Orker ikke tanken på å få kroppen full av "gift" igjen før jeg har fått blitt helt frisk fra denne dumme virusen.Tenker bare på hvor mye jeg måtte "lide" meg i gjennom - men må jeg så må jeg..
Er lei av å være syk nå. Har gått og hanglet i snart to uker, men ikke så rart at jeg blir syk når resten av familien også er syke.
Får ikke vite noe før jeg har snakket med legen på torsdag og fått svar på alle blodprøvene - Jeg ringte til sykehuset i dag for å prøve å få fatt i "legen min" , men han er borte :( jeg fikke beskjed om at dem kanskje ringer meg i morra? Håpet mitt er å få utsatt kuren til over helgen. Slik at jeg kan få noen gode dager hjemme før kroppen skal lide igjen.
I dag var jeg også en tur innom jobben på besøk - det var koselig å se alle sammen igjen. Lenge siden jeg var der nå.
Gleder meg å bli frisk igjen slik at jeg kan begynne å jobbe igjen. Fredag skal det også være en liten fest på jobben som jeg har utrolig lyst å dra på. Så da krysser jeg fingrene på at jeg kan få viljen min :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)