Da blei det ny kur på torsdagen - heldigvis nest siste dette!

Fy så lei jeg er av disse veneflonnålene som jeg får stikket inn i armen hver gang jeg skal ha kur. De siste gangen her det jo blitt litt ekstra pga av at jeg har fått intravenøs veske også inn i kroppen. Jeg bare hater dem mere og mer. Ikke at det gjør så veldig vondt å få dem inn, men at det alltid er samme leksa hver gang. På med stramme båndet. Klapping og trykking her og der for å finne de årene som ingen klarer å se. Men årene er der dem, flotte og fine, men dem vises ikke gjennom huden. Så finer man først en åre og stikke nålen i går det på første forsøk. Enda mer lei er jeg på disse damene som skal ta blodprøver, dem kløner noe sinsyk. opplevde at jeg måtte stikkes tre ganger før dem klarte å få ut så mye som en dråpe.  Nå er det heldigvis ikke mange ganger igjen med stikking. Måtte bare klage litt
MEN NÅ ER DET BARE 1 Cellegiftkur igjen - og håper det blir den siste. Den magiske datoen er 2. desember. Å det skal bli så utrolig godt! Nå er det blitt lørdagskveld allerede og jeg har enda ikke merket no smerte i leddene - bare litt nummen i tærne - satser på at det ikke blir like ille som sist.
I går var jeg en tur til barnehagen på kvelden på en liten kosekveld - det var godt å komme seg ut litt og treffe dem gode kollegene igjen. Måtte benytte sjansen før smertene og immunforsvaret blir redusert. Legen sa det var helt ok. Kos deg så godt du kan sa han :)

Til uka skal jeg innigjen å ta ny blodprøve for å sjekke at verdiene mine ikke er forlave. Håper jeg slipper unna no innleggelse denne gangen og at jeg holder meg frisk. Selvfølgelig har lillegutt fått en virus nå igjen - den vil jeg ikke ha - men ikke lett å komme unna når alt han vil er å sitte på fanget til mamma å sikle på henne. No satser vi bare på gode dager uten alt for mye smerte.
Takk til alle dere alle som sender gode og varme tanker og klemmer :)