Jaja - da blei det en tur på Ullevål igjen.

Denne gangen trodde jeg jo de skulle gå ganske flott. Jeg hadde ikke dem utrolig vonde smertene som forrige runde, og følte på meg at dette gikk lettere. Litt vondt hadde jeg jo, men ikke på langt nær så ille som sist. Jeg tok nesten ikke noen smertestilende i det heletatt. Men jeg merket at kroppen blei mye mere sliten denne gangen.
Blei vanskelig og få sove godt om natta etterhvert også. Kroppen fant liksom ikke ro og klarte ikke å slappe av.
Kjentes ut som om alle muskler og nerver i hele kroppen stod i helspenn hele tiden.
Helgen gikk jo fint og starten på uka var grei - så kom magetrøbbelet igjen og da blei jeg litt stressa.
Etter det blei jeg bare mere og mere urolig i kroppen og slutt klarte jeg ikke å sove heller.
På torsdagen skulle jeg inn å ta 1ukers blodprøven min for å sjekke om verdiene var ok. Vi kom oss inn på Ullevål og da jeg kom innfor døra blei jeg bare mere og mere sliten for hver minutt som gikk. Da jeg skulle ta blodprøve besvimte jeg. Det tok vist over et minutt før dem fikk kontakt med meg. Da blei det litt styr - lege og sykepleier kom og så blei jeg lagt inn. Det var ikke mye energi igjen i kroppen min og jeg husker ikke så mye av dem første timene jeg var her, tror jeg sov for det meste. Da var det greit å ha med meg min kjøre som kunne ta seg av snakkingen. Jeg orka neste ikke svare på alle spørsmåla jeg fikk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli her til over helge. DU MÅ HVILE DEG. Jaja så er jeg her da. Dagene går egentlig greit og jeg hviler meg mye. I starte orket jeg neste nikke gåt ut av sengen engan, fordi hver ting har vært en stor anstrengelse.  
På fredag ble det også tatt røndken av hodet mitt, ikke at dem trodde det var no galt, men dem like ikke at jeg hadde så lett for å besvime hele tiden. Bilden e var helt fine så da slipper jeg å bekymre meg over det. I går så hadde jeg en skikkelig nedtur også, men det var godt å få tømt ut litt av alt som hadde bygget seg opp - det var godt å bare få gråte litt, og at godt at noen satte seg ned og hadde tid til å snakke og lytte og trøste litt.
Nå venter jeg bare på at magen min skal begynne å virke igjen. Det er så utrolig slitsomt og ikke minst veldig vondt når den ikke er som den skal. Og jeg begynner å bli temmelig sliten av magekramper som gir meg skjelvinger og svettetokter. Nå har jeg fått endel oljer og piller så da får vi se om det hjelper på. Håper jeg får sovet litt i natt selv om magen jobber på høy gir. Har heldigvis fått hvilt meg ganske bra i dag.