Skynder meg å leve

Hver dag når man våkner har man et valg. Man kan velge å gjøre dagen til en god dag og fylle den med positive tanker og handlinger.

Jeg har rommet nærmest
lekestua på Hospice Lovisenberg.

Jeg veit ikke om det er lettere for oss som er alvorlig syke å tenke slik enn det er for andre. Kanskje har vi lært oss til å sette pris på dagene vi får og nekter å kaste bort tiden på å klage og syte over små ting.

Selvfølgelig har vi også tunge dager og dager vi kunne tenke oss å bare ligge under dyna og bare gleme alt. Men jeg tror vi har en ekstra evne til å komme oss opp og i gang.

Jeg selv er slik, jeg vil opp og i gang, prøve å få mest mulig ut av dagen. Jeg har jo ingen jobb jeg går til, men jeg prøver å gjøre det jeg kan. Nå for tiden er det å holde kroppen i gang min oppgave, den skal holde ut så lenge som mulig. Jeg har øvelser jeg gjentar for å styrke muskler, og jeg trener så mye jeg kan.

Jeg er der for barna mine, og det er jo det viktigste. Jeg kan hjelpe til og gi mye uten at det trenger å være noe fysisk. Det har vært mange gode samtaler, og det har vært fint for både barna og meg å vite at vi er der for hverandre og at ingen ting er for dumt eller feil å snakke om.

Her på Lovisenberg har barna også hatt samtale med presten, og de ansatte er flinke til å se hele familien. Jeg får også mange tilbakemeldinger på at min åpenhet og ærlighet betyr mye. Og de setter stor pris på å ha meg her.

De sier det er så flott å ha meg med på dagposten, og at jeg gir så mye til alle. Jeg blir jo veldig rørt av å høre alle disse ordene over at jeg betyr så mye for andre, jeg er jo bare meg selv. Jeg prøver å dele mine erfaringer og være åpen og ærlig.

Det har ikke alltid vært like lett for meg å takle alt heller, og jeg har jobbet mye for å komme hit jeg er i dag. Nå driver vi så smått og planlegger en liten ferietur. Målet er å komme seg til Sunnmøre for å besøke familie. Det er en liten kabal som skal gå opp, men vi er på god vei. Jeg gleder meg til å komme meg en tur dit.

Nå er det bare å håpe på at formen holder seg stabil, slik at turen kan gjennomførest. Men jeg er sta, og har jeg bestemt meg for noe så skal jeg få det til.