– Klarer ikke lengre

Utfordringene blir større, både problemer, plager, mat og tanker.

Da var det helg igjen, og denne helgen er de to eldste på tur, så da blir det ganske stille her hjemme.

I dag fikk jeg endelig tatt meg en dusj. Det begynner å bli tyngre og tyngre å klare det selv. Det er jo ikke bare dusjinga, men alt det andre som følger med. Det blir tungt å akseptere den dagen jeg ikke klarer det selv og må ha hjelp. Men det får vi ta når den tid kommer.

De siste dagene har jeg vært veldig trøtt, og jeg har slitt med å holde meg våken gjennom hele dagene. Jeg må bli flinkere til å hvile, men her har det vært en travel uke.

Så er det mat, da; Huff nå er jeg utrolig lei og frustrert. Ingenting smaker som det skal. Og jeg kjenner at jeg får i meg for lite mat. Er ikke tynn, så jeg har litt å gå på, men en hadde jo fått litt lettere dager om matinntaket var litt bedre. Jeg lever på smoothie, is og middag. Middag er det eneste måltidet som går greit, men mye spiser jeg ikke da heller.
 
Jeg har også prøvd meg på shaker og næringsdrikker av ulike typer, men det er mye «smak», og enkelte ting er rett og slett helt grusomt. Frukt er også noe som redder dagen, men jeg har blitt ganske lei druer og jordbær.

Jeg vet at jeg har snakket mye om mat før, og jeg gjenntar meg sikkert, men det er jo et stort problem, og uten mat og drikke fungerer ingen. Nå er det bare det å kommen på gode ideer.

Dagene går også mye til å tenke; Tenke på tiden som kommer. Jeg føler nå at all energi jeg har bare går til det å leve, det å holde meg oppe og i gang i løpet av en dag. Det er ikke mye jeg orker nå. Til og med fra forrige uke til nå kjenner jeg forskjell.

Jeg klarer ikke lengre, jeg orker ikke. Det gjør vondt, jeg er sliten, kvalm, sulten, trøtt. Orker ikke bråk. Og nå kommer det vanskeligste: å akseptere. Akseptere at nå er det slik, og nei, det blir ikke bedre nå, nå blir det bare «verre».

Jeg vet, og jeg håper du forstår. Selv om du ikke sier noe så vet jeg at du tenker på meg og vet hvor alvorlig situasjonen er.  Nå er det det å være til som er viktig. Være her og nå. Ta en dag om gangen.

Å være sterk

Alene med tanker bare jeg kan forstå.

Alene med frykten bare jeg kan føle.

Alene med smertene bare jeg kan kjenne

Alene med sorgen bare jeg kan bære

Jeg er sterk selv om ingen holder meg oppe

Sterk fordi jeg alltid er meg selv

Og for at jeg aldri mister motet.

Nå kommer angsten.

Jeg er redd og alene.

Redd for det ukjente og alt det som kommer.

Jeg vet at jeg ikke er alene.

Jeg vet at dere er der for meg.

Jeg vet at dere tenker på meg og vil det aller beste for meg.

Takk for all støtte, klemmer og gode tanker.

Vit at jeg tar imot hver og en av dem.

Nå kommer den tiden som bli den tøffeste av alle

Og det er resten av livet

- og det vil jeg dele sammen med dere.