lørdag 1. juni 2013

– Klarer ikke lengre

Utfordringene blir større, både problemer, plager, mat og tanker.

Da var det helg igjen, og denne helgen er de to eldste på tur, så da blir det ganske stille her hjemme.

I dag fikk jeg endelig tatt meg en dusj. Det begynner å bli tyngre og tyngre å klare det selv. Det er jo ikke bare dusjinga, men alt det andre som følger med. Det blir tungt å akseptere den dagen jeg ikke klarer det selv og må ha hjelp. Men det får vi ta når den tid kommer.

De siste dagene har jeg vært veldig trøtt, og jeg har slitt med å holde meg våken gjennom hele dagene. Jeg må bli flinkere til å hvile, men her har det vært en travel uke.

Så er det mat, da; Huff nå er jeg utrolig lei og frustrert. Ingenting smaker som det skal. Og jeg kjenner at jeg får i meg for lite mat. Er ikke tynn, så jeg har litt å gå på, men en hadde jo fått litt lettere dager om matinntaket var litt bedre. Jeg lever på smoothie, is og middag. Middag er det eneste måltidet som går greit, men mye spiser jeg ikke da heller.
 

Jeg har også prøvd meg på shaker og næringsdrikker av ulike typer, men det er mye «smak», og enkelte ting er rett og slett helt grusomt. Frukt er også noe som redder dagen, men jeg har blitt ganske lei druer og jordbær.

Jeg vet at jeg har snakket mye om mat før, og jeg gjenntar meg sikkert, men det er jo et stort problem, og uten mat og drikke fungerer ingen. Nå er det bare det å kommen på gode ideer.

Dagene går også mye til å tenke; Tenke på tiden som kommer. Jeg føler nå at all energi jeg har bare går til det å leve, det å holde meg oppe og i gang i løpet av en dag. Det er ikke mye jeg orker nå. Til og med fra forrige uke til nå kjenner jeg forskjell.


Jeg klarer ikke lengre, jeg orker ikke. Det gjør vondt, jeg er sliten, kvalm, sulten, trøtt. Orker ikke bråk. Og nå kommer det vanskeligste: å akseptere. Akseptere at nå er det slik, og nei, det blir ikke bedre nå, nå blir det bare «verre».

Jeg vet, og jeg håper du forstår. Selv om du ikke sier noe så vet jeg at du tenker på meg og vet hvor alvorlig situasjonen er.  Nå er det det å være til som er viktig. Være her og nå. Ta en dag om gangen.

Å være sterk

Alene med tanker bare jeg kan forstå.

Alene med frykten bare jeg kan føle.

Alene med smertene bare jeg kan kjenne

Alene med sorgen bare jeg kan bære

Jeg er sterk selv om ingen holder meg oppe

Sterk fordi jeg alltid er meg selv

Og for at jeg aldri mister motet.

Nå kommer angsten.

Jeg er redd og alene.

Redd for det ukjente og alt det som kommer.

Jeg vet at jeg ikke er alene.

Jeg vet at dere er der for meg.

Jeg vet at dere tenker på meg og vil det aller beste for meg.

Takk for all støtte, klemmer og gode tanker.

Vit at jeg tar imot hver og en av dem.

Nå kommer den tiden som bli den tøffeste av alle

Og det er resten av livet

- og det vil jeg dele sammen med dere.

23 kommentarer:

  1. Skulle ønske det var noe jeg kunne si som kunne lette dagene for deg. At du deler alle disse vanskelige tankene med oss er modig gjort. Jeg ønsker så inderlig at smerte, sult, kvalme og vonde tanker kunne reist bort og blitt der. Må dagene dine bli gode kjære du. Klem fra en søster som tenker mye på deg.

    SvarSlett
  2. Det er så sterkt av deg å gi oss innblikk i din situasjon, det har vi godt av. Det eneste jeg får gjort er å sende deg mange varme tanker med håp om at du også får gode stunder.

    Klem fra Trine

    SvarSlett
  3. Jeg sitter her full av ydmyk beundring over at du makter å dele med alle oss her ute. Hver og en av oss er nok på leting etter akkurat de ordene som kan lindre eller trøste. Jeg håper du er omringet av kjærlighet, at hver eneste en av dine dager har noe fint i seg om det er aldri så lite.

    Monica

    SvarSlett
  4. Kjære Anja,
    Jeg skulle virkelig ønske at jeg bodde nærmere deg, slik at jeg kunne kommet og hjulpet deg, innimellom i alle fall. Du er utrolig sterk. Det er utrolig at du fremdeles klarer å dele dine dager med oss. Håper du får noen fine dager innimellom, helst hver eneste dag. Stor trøste- og holderundt klem til deg. <3

    SvarSlett
  5. Klem <3
    Er så mye jeg har kunnet sagt, men tårene renner over...for deg, for meg...for at livet renner ut for oss...

    SvarSlett
  6. Kjære deg... Ord blir fattige og strekker ikke til... Tårene triller... Takk for at du deler dine tanker med oss...

    SvarSlett
  7. Tøffe og fine ord, varme tanker til deg og dine <3

    SvarSlett
  8. Varm klem! En tanke om mat: hvis middag er det som er best å spise - så kan det kanskje være en idé å spise middag til alle måltider? Mikrobølgeovnen er en venn... Hvis druer og jordbær blir kjedelig, kan kanskje moreller være noe? Melonen Piel de sapo er også i sesong, og veldig god. Og straks kommer de gode, gule mangoene fra Pakistan. Ønsker deg best mulige dager, tapre Anja. I morgen skal det bli sol!

    SvarSlett
  9. Takk for at du deler <3 du er så sterk! Og jeg veit hvor tøft dette er. Jeg var igjennom det selv, med en syk mamma. Vi var åpne hele veien og pratet mye om hvirdan hun hadde det og hva som kom til å skje.. Jeg tenker på det hver dag og må innom ofte for å se etter oppdateringer på bloggen, sender deg en stor klem, og håper den kan gi deg litt krefter <3

    SvarSlett
  10. Kjære, kjære Anja. Dette er utrulig sterk og trist lesning. Tenker masse på deg! Kjem innom ein dag. Varm klem frå Helene

    SvarSlett
  11. Kjære Anja!

    Å være sterk! Sterke og modige ord fra deg! Mist aldri motet
    for resten av livet! Et godt budskap til deg selv og alle oss
    andre. Varme tanker og ønsker til deg.
    Klem fra Brita

    SvarSlett
  12. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  13. Tusen takk for at du deler tankene dine med oss, Anja. Ordene dine treffer meg i magen hver eneste gang. Også gråter jeg, fordi jeg synes dette er så veldig, veldig urettferdig.
    Jeg ønsker så for deg at resten av ditt liv blir så godt som mulig.

    Igjen, tusen takk for at du deler.

    SvarSlett
  14. Ønsker deg gode dager som kan gjøre de tunge dagene lettere å bære. Klem fra Ann Kristin

    SvarSlett
  15. ♥♥ Ønsker så inderlig,
    dagene også gode må bli.
    -Skinnende stunder,
    skimrende øyeblikk...,
    med dine nære og kjære.♥♥

    <3 Gode ønsker fra Bibbi.

    SvarSlett
  16. Kjære Anja <3
    Takk for alt du deler med oss <3
    Vi følger deg i hjertene våre <3
    Varme tanker og klemmer fra Heidi<3

    SvarSlett
  17. Anja, takk for at du deler! Det er sterkt å lese det du skriver. For meg som jobber i helsevesenet og som har opplevd kreft i nær familie gir din historie større innsikt og forståelse. Takk for at du så raust deler av deg selv. Du har en styrke og integritet jeg har stor respekt og beundring for!

    Varme tanker til deg og dine.

    SvarSlett
  18. Takk for at du deler, har ikke ord, må være helt grusomt å være midt oppe i dette. Synes du er kjempetøff som klarer å formidle dette. Jeg selv har lært av bloggen din og det du skriver at jeg skal være evig takknemlig for at man er frisk enn så lenge og at kreft kan ramme hvem som helst, alle små problemer man kan føle man har er jo ingen ting imot det du kjemper mot. Stor respekt for deg og din styrke oppe i dette her. Klem <3 fra Tone

    SvarSlett