tirsdag 28. mai 2013

Høyvann

Nå har beina tatt opp konkurransen med den hovne armen.
 

Større, størst.
Så var det tirsdag igjen, og det betyr tirsdsgstreff på Lovisenberg. I dag ble det litt hektisk for meg. Skylling av vap, og min er jo ikke den enkleste å ha med å gjøre. Så det måtte et par forsøk til før vi fikk det til. Og så fikk jeg sprøyta mi i dag, Xgeva, så da er alt i orden.

I dag snakket vi mye om det å akseptere, det passet jo fint det for meg siden det er det som har vært fokuset mitt også for tiden. Akseptere at livet er annerledes og at en kanskje må gi slipp på noe av det en har vært vant til å mestre før. Også akseptere å ta i mot hjelp eller ta i bruk hjelpemidler.

Jeg har måtte akseptere mye i det siste, og det har vært tøft. Det har blitt noen tårer og dumme tanker. Men det har også vært godt å få støtte gjennom samtaler.


Jeg har nå innsett at i vaskekjelleren har jeg ikke noe å gjøre lengre, så da får bare staheten få en liten knekk. Det koster alt for mye, og energien jeg har får jeg heller bruke på å være tilstede for familien.

Trykk på meg der...
Den siste uka har beina mine blitt et større problem, og i dag våknet jeg med et høyrebein som på det meste er 4 cm tjukkere enn det venstre. Huff, det er ikke noe godt å gå på slike bein. Så nå har beina mine også fått støttestrømper. Et par knestrømper og et par som går hele veien opp.

Kroppen min er full av væske, og når jeg trykker på leggen med en finger, blir det et dypt søkk. Så nå er det behandling med vanndrivende og støttestrømper. I morgen kommer fysioterapeuten min og da skal armen få sitt.

5 kommentarer:

  1. Du er så utrolig sterk, Anja. Det er ikke måte på hvilke plager du må igjennom og du holder ut. Klem fra Catrine

    SvarSlett
  2. Får håpe behandlingen du får kan lindre litt :-)
    Godt at samlingene på Lovisenberg hjelper og støtter deg i en vanskelig tid :-)
    Sender varme tanker og ønsker for deg <3
    Klem Heidi <3

    SvarSlett
  3. Tenkte det samme som første kommentator....det var liksom ikke måte på hva du må utholde.
    Og enda klarer du å skrive her til oss.
    Du er et unikum.
    Klem <3

    SvarSlett
  4. Kanskje å være sterk er å finne døra, gå ut, og lukke den stille etter seg? Alle varme tanker til deg og dine..

    SvarSlett
  5. Det aller viktigste er tiden med familien, vaskekjelleren kan andre kanskje ta. Tenker ofte på at vi som er friske bør sette mer pris på dette og være mer omsorgsfull overfor de som ikke er det. Håper behandlingen har hjulpet på væskeansamlingen.

    Mange gode tanker til deg.

    Trine

    SvarSlett