Høyvann

Nå har beina tatt opp konkurransen med den hovne armen.
 

Større, størst.

Så var det tirsdag igjen, og det betyr tirsdsgstreff på Lovisenberg. I dag ble det litt hektisk for meg. Skylling av vap, og min er jo ikke den enkleste å ha med å gjøre. Så det måtte et par forsøk til før vi fikk det til. Og så fikk jeg sprøyta mi i dag, Xgeva, så da er alt i orden.

I dag snakket vi mye om det å akseptere, det passet jo fint det for meg siden det er det som har vært fokuset mitt også for tiden. Akseptere at livet er annerledes og at en kanskje må gi slipp på noe av det en har vært vant til å mestre før. Også akseptere å ta i mot hjelp eller ta i bruk hjelpemidler.

Jeg har måtte akseptere mye i det siste, og det har vært tøft. Det har blitt noen tårer og dumme tanker. Men det har også vært godt å få støtte gjennom samtaler.

Jeg har nå innsett at i vaskekjelleren har jeg ikke noe å gjøre lengre, så da får bare staheten få en liten knekk. Det koster alt for mye, og energien jeg har får jeg heller bruke på å være tilstede for familien.

Trykk på meg der...

Den siste uka har beina mine blitt et større problem, og i dag våknet jeg med et høyrebein som på det meste er 4 cm tjukkere enn det venstre. Huff, det er ikke noe godt å gå på slike bein. Så nå har beina mine også fått støttestrømper. Et par knestrømper og et par som går hele veien opp.

Kroppen min er full av væske, og når jeg trykker på leggen med en finger, blir det et dypt søkk. Så nå er det behandling med vanndrivende og støttestrømper. I morgen kommer fysioterapeuten min og da skal armen få sitt.