Aktiv

I det siste har jeg vært relativt aktiv, men alt er relativt.

Skriften på veggen banker på døra
takket være Søstrene Greene.

Dagene går fort nå, og det er godt å kjene at våren er kommet for fullt. Formen er ganske grei, og for det meste stabil. Jeg må bare lytte til kroppen min og hvile når den sier i fra.

På torsdag hadde jeg gleden av å fra delta på brudelunsj for Hildegunn, ei super jente som snart skal gifte seg. Det var utrolig hyggelig å være der, og koselig å hilse på mange flotte damer. Alle sammen fra den flotte Brystkraft-gjengen.

Det var mye latter og prat, og med så mange skravlete damer blir jo lydnivået ganske så høyt. Koselig var det i alle fall, og jeg følte at jeg var heldig som fikk lov til å dele denne dagen med disse flotte jentene.

Hildegunn er ei super jente, og så utrolig flink med ord. Hun hadde skrevet et dikt for anledningen, og det fikk mine tårer til å trille. Ord blir så sterke når man tenker over betydningen av dem. Jeg er så heldig at jeg har to av diktbøkene hennes, og jeg leser i dem inni mellom.

I dag er jeg hjemme alene. Det er så stille. Og hva gjør jeg da? Jo da jeg finner ut at jeg skal vaske klær, og jeg strever meg opp og ned trappene. Det er tungt, og jeg blir utrolig sliten, men det er også godt. Godt å kjenne at jeg klarer selv om det koster mange krefter. Jeg er sta, og selv om jeg kanskje burde stoppe etter to runder, så tar jeg heller en runde nummer tre og blir helt utslitt. Men sånn er det med meg.

Den siste tiden har jeg heller ikke klart å spise nok mat, så det er ikke mye energi i denne kroppen. Det verste er brød. Jeg bare hater brød, ikke ett brød er slik jeg klarer å spise. 

Jeg blir bare så utrolig frustrert, og ikke er det lett for den som skal lage mat til meg heller. Jeg vil ha alt, og ingenting smaker. Så da blir det omelett, milkshake, is og smoothier som redder meg. Heldigvis går middager greit for det meste.