mandag 27. mai 2013

Det skal ikke være lett

Det var et håp som varte i en liten stund.

Den helt nye cellegiften Kadcyla angriper
kreftceller
bare gjennom her2-reseptorer.
Ja, alle har vi jo fått med oss diskusjonen om cellegiften Kadcyla denne uken. Og jeg er jo ikke noen ekspert på hvilken type kreft jeg har, og om man må være her2 positiv eller negativ for å få den.

Så jeg øyna jo et lite håp og kasta meg over telefonen til Ullevål. Er dette en medisin jeg kan få? Selvfølgelig så var ikke jeg her2 positiv, så da gikk det håpet rett i vasken.

Jeg spurte om det hadde dukket opp noe nytt siden sist, bare sånn for å være helt sikker på at alt var prøvd. Så nå er det bare å vente. Jeg fikk i samme slengen masa meg til at legen sendte en bestilling på CT før legetimen jeg har 26. juni.

Han kunne ikke love meg noe, men som han sa «er det for at du vil være forberedt du vil dette?» Jeg sa jo som sant var, at jeg gjerne ville vite hvordan kreften har oppført seg, og om den har utviklet seg mye. Jeg kjenner jo det på kroppen og jeg vil jo gjerne vite. Så nå er det bare å stålsette seg og vente. Vente er noe jeg har blitt god på.
 

I morgen skal jeg på Lovisenberg igjen. Blir litt å gjøre der. Det er på tide med Xgeva igjen, og så skal jeg prøve å få skyllet vap-en min. Den er jo ikke i bruk lengre, så det er fort gjort å glemme at den må skylles.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar