fredag 7. juni 2013

Lever lever

Jeg lever ennå, men nå har visst leveren begynt å krangle for alvor.

Post-fastende mage.
På tirsdag var jeg dårlig på dagposten på Lovisenberg igjen. Jeg var sliten og hadde smerter, akkurat som i helga, og brukte mesteparten av tiden på å sove. Da skaffet de meg plass på døgnposten fra onsdag formiddag, og vipps, så er jeg her.

Her på Lovisenberg er jeg i gode hender, og her får jeg god hjelp og støtte. Nå er vi i gang med å kartlegge smertene og finne riktige doser på smertestillende. Noen medisiner er øket til større doser, og noen nye har blitt lagt til. Det er tøffe tak, men jeg skal nok klare å komme meg gjennom denne kneika også.

De siste dagene har jeg vært plaget med mye hevelser, spesielt i høyre bein, og i dag har jeg fått meg strømper som rekker hele veien opp, kjempe tøft og sexy. Hi hi. Litt humor må man jo ha. Her får jeg også fysioterapi hver dag uten om helgene og det hjelper jo på. Så med god behandling og vanndrivende medisiner, får jeg vel væska ut av kroppen.

En annen ting som gleder meg mye, er at jeg orker å spise mere. Her er det en så utrolig snill og flink kokk som lager det jeg vil ha både til frokost og lunsj. Middag kan jeg også velge selv. Det er som regel to retter å velge mellom, men frister det ikke, kan jeg velge noe selv, og utvalget er stort.

I går tok jeg blodprøver, og det var litt skummelt når jeg fikk vite resultatet. Jeg hadde forhøyede leververdier og galleverdier. Så det ble bestilt ultralyd. Legen tror det er en svulst som stenger for gallen, slik at levra mi ikke fungerer helt.


Det ville forklart mye av smertene jeg har. Det ville i så fall være aktuelt å operere inn et dren. Jeg synst det hørtes litt skummelt ut, men da jeg fikk forklart hva det hele gikk ut på, var det ikke noe å bekymre seg for. Hvis gallen ikke kommer ut er det verre, og da blir man gul.

Så i dag har jeg vært på ultralyd. Jeg måtte faste, fikk ikke spise eller drikke noe før undersøkelsen, og jeg hadde time kl. 12:40. Undersøkelsen gikk greit, og legen kunne ikke se noe som stengte for gallen. Nå skal bilder tolkes, så får jeg vel svar etter hvert. Noe er det jo med levra mi.


Det var godt å få seg noe og spise. Kokken hadde lovet å lage noe godt til meg, og det ble en kjempegod omelett. Så da blei jeg mett og god. Nå får jeg bare nyte resten av dagen, og så får jeg vente på resultater og hva som skjer videre. 


Legen kom innom og fortalte litt mer om blodverdiene mine. Hun sa at de ikke er alarmerende høye, men de er litt forhøyet siden sist. Jeg spurte jo hva det betydde, og fikk til svar at det er nok et tegn på at leveren ikke jobber som den skal, og at det kan være starten på en begynnende leversvikt.

Jeg lurer jo på om dette er alvorlig, og da sier legen at det er en alvorlig situasjon, men hverken leger eller andre kan si noe om hvor fort ting vil gå. Nå skal det tas nye prøver igjen over helgen. Så da er det å håpe på at verdiene ikke har steget for mye, og at den holder seg stabil.

6 kommentarer:

  1. Du er sterk, Anja! Og du beholder humoren gjennom alt! Beundrer deg! Ha en god dag og helg!
    Hilsen Unni og Svein

    SvarSlett
  2. Så godt at det finnes et sted som Lovisenberg. Deilig å få god mat og klare og spise seg mett.
    Humor er befriende så lenge man klarer å se den. :)

    Ønsker deg ei riktig god helg med mist mulig smerter.

    Klem fra Trine

    SvarSlett
  3. Så fælt at du skal være i denne situasjonen, men så bra at du får hjelp på Lovisenberg, et sted jeg bare har hørt positive ting om. Det er tydeligvis ikke noe galt med hodet ditt, humoren er på plass oppi alt. Jeg måtte le da jeg så flaska på bildet, herlig. Bedre helse kan jeg ikke gi deg, men mange positive tanker sender jeg deg og håper du får positive meldinger på prøver oppi alt alvoret. :)

    SvarSlett
  4. Kjære Anja ! Tenker på deg og ønsker deg smertefrie dager framover. Godt at du fikk tilbake litt matlyst. Klem fra Ingunn

    SvarSlett