Det har være ei stri tørn. Smertene i kroppen har vært helt forferdelige og jeg har hatt veldig vondt det meste av tiden. Har prøvd å takle smerten så godt som det lot seg gjøre - glad det er over om et par dager til nå.
Kjenner nå i dag at det begynner å lette litt - jeg fikk hvertfall sovet veldig godt i natt - takk for at det finnes effektive smerte stilende - Er ikke så glad i å proppe kroppen full av alle salgs piller, men må man så må man.
Dagene som har gått har vært preget av soving og prøve å ha det så lite vondt som mulig. Har ikke gjort annet en å sitte eller ligge. OG ikke vet jeg hvor mye jeg egentlig har vært våken. Resten av familien her hjemme har levd sitt "eget liv".
Disse dagene har jeg også begynt tenke mere på at jeg er "syk" - kanskje ikke så rart når det kjennes ut som om kroppen bli torturet og en bare syns fryktelig synd på seg selv fordi man bare har det vondt.
Når ingen ting hjelper er det godt å bare gråte en liten skvett og få litt trøst av dem rundt seg. Jeg orker ikke mere nå - nå må det stoppe - tror nok jeg har gjentatt dem ordene et par ganger dem siste dagene.
Det var deilig å endelig kunne stå på beina igjen i dag og jeg fikk tatt meg en deilig dusj - har ikke tatt no smertestillende enda i dag , så håper det ikke blir verre utover dagen og at det nå bare går en vei.
I morra skal jeg inn på sykehuset igjen og ta blodprøver - skal se hvor tøff kuren har vært mot beinmargen min og om jeg tåler den - hadde blir kjempe glad om dem sa at jeg skal få slippe flere, men det skjer vel ikke. Nå er det 2 kurer igjen - 2 til av denne typen her - håper ikke den neste runden blir like ille......
Kom tilfeldigvis over bloggen din og den er rørende å lese. Ønsker deg lykke til med videre behandling. Jeg skal følge med :)
SvarSlett