Endelig i mål - 1. etappe unnagjort :)

DA - var jeg endelig i mål med cellegift rundene - Da håper jeg at jeg aldring trenger å få denne dritten inn i kroppen mer. Det var så utrolig godt å spasere ut døra på Ullevål forrige torsdag og vite at nå var jeg endelig i mål - bare ta ett blikk tilbake og si - Jeg er ferdig, jeg er ferdig! Håper jeg slipper en eneste runde til. Dagene etter har egentlig ikke vært så ille heller. Smertene som jeg har  vært plaget med har ikke vært no særlig, og jeg har ikke tatt en eneste smertestillenede! Tenke det, ikke så mye som en paracet engang. Og så har jeg heller ikke hatt problemer med magen denne runden heller. Så det har hjulpet mye. Det eneste som har vært ille denne gangen har vært energien. Den har vært helt borte og jeg har ikke orket å gjort noe som helst. Bare sittet og ligget på sofaen og fått servert alt i hendene. Jeg hadde også håpet på å slippe helt unna en tur på Ullevål også denne runden, men jeg måtte innom en liten tur. Jeg har vært plaget med masse vann i kroppen og ikke sett særlig vakker ut med pølsefingrer og et veldig oppblåst fjes. Måtte le litt av meg selv da jeg såg meg i speilet en morgen. Var så hoven at jeg ikke kunne se ørene mine bal dem hovne bollekinna.

På onsdagen var energien så laber at jeg ikke klarte å holde meg våken i det hele tatt. Og mannen min hadde problemer med å få kontakt med meg han heller. Da blei jeg sendt en tur på Ullevål. Blei henta i ambulanse fordi dem ville ha men inn til observasjon, dem fryktet at jeg hadde fått en infeksjon så dem tok vist ingen sjanger. Heldigvis så var blodprøvene fine. Jeg trengte bare litt ekstra hvile og litt fikk ekstra væske. Jeg fikk vel ikke i meg nok siden jeg bare sov hele tiden. Jeg fikk tilbud om å være på sykehuset til fredag for å få alle den hvilen jeg trengte, men jeg orket ikke tanken på å ligge der alene på et helt stille rom så jeg valgte å reise hjem på torsdag. Men jeg fikk streng beskjed om å ta det helt med ro og ikke gjøre noe som helst annet enn å hvile og det skal jeg vel klare. Jeg har også heldigvis fått sovet god dem siste nettene , og det hjelper også på. Nå skal jeg bare hvile meg og slappe av i dagene fremover og vente på at energien sakte men sikert skal finne veien tilbake til kroppen. Det skal bli godt å endelig komme seg skikkelig igjen etter alle den harde påkjenningen cellegiften har vært for kroppen.

 Neste uke skal jeg på Ullevål til to legetimer: kirurgmøte den 15. og mamografi/ultralyd den 22. Det blir spennende å se hva dem sier i forhold til operasjon og se hvor god resultat cellegiften har hatt på svulsten. Ellers så skal jeg bare slappe av og kose meg og nyte julen og tenke på at no skal jeg ikke utsette kroppen min for noe annet enn hvile og kos frem til operasjon i januar. Og det gleder vi oss til alle sammen her hjemme. Og det fortjener vi også!