Smertene bestemmer det meste. Energiløshet resten. Det skjer så fort at en blir skremt.
Jeg tenker jo at dette er min siste påske, og jeg vil så gjerne være sammen med mine, men når formen min er så dårlig, og jeg ikke har så mye å gi, er det vel aller best å være her. Jeg får jo lov til å dra i permisjon, og påskeaften var jeg hjemme. I år feira vi dagen sammen med naboen i første etasje.
Unga kosa seg med påskeeggjakt og rebusløp. Artig å se at alle fra den minste på 4 år til den eldste på 15 samarbeida om oppgavene. Det blei en hyggelig dag. Litt kjedelig for meg at dagen bare bråslutta, det sa plutselig bare stopp, så ville kroppen ikke mere.
Jeg ville bare sove, selv om klokka bare var åtte. Siden har jeg nesten bare sovet. Kroppen min er helt på felgen, og jeg er helt tom for energi. Så i går kveld orket jeg ikke kjøreturen tilbake, så jeg sov hjemme. Det er ikke gøy å være så trøtt at en selv føler at en ikke henger med, og jeg blir litt skremt over at formen er så dalende.
Jeg kom hit igjen i tolvtiden. Og jeg har nesten sovet hele tiden. Jeg håper at jeg snart får litt mere energi, og at jeg også snart får bukt med smertene, de kommer og gå hele tiden. Nå har jeg øket en del på grunnmedisneringen, så nå håper jeg det begynner å hjelpe på.
Når det er i boks, blir det neste store spørsmål om jeg skal takke ja til neste runde med cellegift. Vi har så smått begynt å ta opp spørsmålet med lege og sykepleierne her. Jeg kjenner selv at jeg ikke helt er klar for å ta valget enda, jeg trenger mere tid.
Det er fortsatt noen dager igjen til torsdag, og det kan jo hende at formen kommer seg ltt til da. Nå tar jeg en dag om gangen.
Hei Anja <3
SvarSlettGodt at du fikk med deg påskeeggjakten med familien tidligere på dagen, selv om formen ikke holdt hele veien.
Så koselig pyntet påskebord i stua :-).
Varme klemmer fra Heidi og fam. <3
Gode deg. Du er så snill og omtenksom hele tide. Du har alltid så mange gode ord og tenker alltid på meg. Du er verdens beste svigerinne. Glad i deg og dine. Klem
SlettTusen takk for vakre ord, Anja, som rørte meg til tårer <3
SlettGlad i deg også <3
Stoooor klem fra Heidi <3
Hei Anja.
SvarSlettDeilig å lese at du har fått litt tid med fam, og fått nytt synet av gleden hos barna. Jeg tenker det er ikke så underlig om du er sliten nå, tenk på det kjøret kroppene våre blir utsatt for. Man er ikke før ferdig med en kur før man må starte på en ny. Og så alle disse bivirkningene som følger med og er forskjellig fra hver gang, det er nesten slik at bivirkningene er mer slitsomme å leve med enn cg.
Jeg håper du nå får hvilt godt ut noen dager og at du tillater deg det. Kan vi komme å besøke deg en dag??
Varm klem Guri og min mann hilser og til dere begge.
Ja det er sant Guri, mye må vi tåle av disse cellegiftene. Det hadde vært hyggelig å treffest en dag . Hils Knut. Klem
SlettHei Anja <3 hjertet mitt blør for deg <3 MEN tenk at du greide å være sammens dine kjøre på påskeaften, og at barna dine fikk en kjempeopplevelse med påskeggjakt og ei mor som var tilstedet!!
SvarSlettLeser ofte bloggen din, men jeg må være ærlig å si at jeg har ikke skrevet før, fordi jeg visste ikke hva jeg skulle skrive.........Du er i mine tanker, og det er veldig tydelig at det du gjør er å gi dine barn glade og gi de gode opplevelser!
Du er ei fantastisk dame!!!!
Klem Vibeke <3