Møte veggen i døra

Denne helgen blei ikke som jeg hadde tenkt meg.

Formen har vært helt på bunn, og jeg har ikke orket å gjøre no særlig. Jeg vil jo så gjerne orke og gjøre og mere til.

Hadde bestemt meg for at denne helgen så skulle jeg ut på et kjøpesenter og kikke litt. Det er jo lenge siden sist, og jeg hadde planer om å finne litt påskepynt. Men jeg orket ikke.

Helgen har vært preget av en slapp kropp, en kropp som nesten ikke har klart å holde seg oppreist. Hodet mitt har vært helt tullete, og flere ganger har jeg vært på nippet til å gå rett i bakken. Jeg har sovet mye også. Jeg har ikke klart å våkne før kl 11 og det har vært tungt å våkne.

Slike dager må jeg bare regne med innimellom, men jeg liker dem ikke. Jeg blir jo redd og bekymra også. Betyr dette at sykdommen har kommet lengre? Har jeg blitt sykere? Nå håper jeg bare på at uka skal bli litt lettere og at smertene og den svimlende følelsen jeg har i hodet mitt skal bli borte.