Gamle prøvelser blir som nye

Nok en gang «så var dagen kommet». Denne gangen blir det lenger å vente.

Ikke bare kontrastvæske.

I dag var det CT igjen av lunger, mage og bekken. Har blitt vant med denne undersøkelsen, og det går som regel greit.

CT-undersøkelsen er over på få minutter, men det er det som jeg må før som jeg ikke er så glad i. I timen før CT må jeg drikke en liter vann. Og jeg bare hater vannet jeg får servert i en plastikmugge og drikkes av plastikk kopp.

Vi er bortskjemt med godt vann vi i denne bydelen, og vannet på Ullevål smaker ikke særlig godt. Som regel er det for varmt, og jeg liker jo bare iskaldt vann. Men må man, så må man. Som regel klarer jeg å presse i meg 7 dl, og det er bra.

Så er det inn og ta CT-bilder, men først må jeg få satt veneflon til kontrasten. Det går ikke alltid like greit, og det er få som klarer å treffe på første forsøk. I dag gikk det på andre forsøk, og så var det gjort i løpet av 5 minutter.

Nå kommer ventetiden, det er det verste med hele greia. Hvorfor må jeg vente i mange dager på resultatet? Og denne gangen er jeg ekstra «heldig». I 11 dager må jeg vente, det skulle ikke vært lov. Tålmodigheten blir satt på ganske tøffe prøver, spesielt denne gangen. Jeg vil jo vite nå om medisinen har virket. Jeg vil ha svar nå. Jeg håper bare at dagene frem mot 22. mars går fort.

Jeg har ingen følelse av om det blir gode eller dårlige tilbakemeldinger, men jeg håper selvfølgelig at jeg for en gangs skyld kan få en gladmelding.

Ellers fikk jeg trimma litt i dag. Etter at jeg hadde vært på Ullevål, var det mann og datter som måtte til legen. Da fikk jeg gått litt ute. Det var litt skummelt, for mange fortau er bare blankis, men heldigvis klarte jeg å holde meg på beina.