Du skal ikke være redd

Det forrige blogginnlegget mitt ble tatt godt i mot av det fleste, og jeg er rørt over alle gode ord og all støtte jeg fikk.

Døden er et vanskelig tema, og ikke alle syns det er passende å snakke om, og ofte er det redselen for døden som er grunnen.

For meg har det vært viktig å få vite. Få vite mere om det som kommer og hvordan er tiden før døden. Dette blogginnlegget vil handle om døden, og vil du ikke vite, så trenger du ikke lese mere.

Man får som regel tid til å forberede seg på døden når man vet at en er alvorlig syk, og man vil kjenne det på kroppen at den blir svakere.

Jeg var redd for døden, men det var før. Det var før jeg fikk vite om hva som skjer når man nærmer seg døden. Heldigvis var jeg så heldig at jeg traff mennesker som tok seg tid og hørte på meg, og ga meg svar på det jeg lurte på. Jeg sa jeg var redd, og at jeg ville vite. 
«Hvordan er det å dø? Vil jeg ha det vondt? Kommer det til å ta tid?»

Så fikk jeg svar; Du skal ikke være redd for at det skal gjøre vondt for du får medisiner, ja for det meste vil du sove. Kroppen er på en måte utenfor. Og så er man våken innimellom. Man trenger heller ikke mat når man skal dø, heller ikke intravenøst. Det er mange pårørende som tror at man da sulter ihjel, men det gjør visst vondt verre å få tilført kroppen næring da.
Men det er viktig at man fukter munnen og gir godt munnstell. Det er ingen som vet hvor lang tid døden tar, det kan ta alt fra dager til uker.
Det er en spesiell ro rundt den som skal dø, og som regel bare «sovner» man. Så er livet over.

«Hvor skal jeg være når jeg dør?» tenker mange. På sykehus? Hjemme?
Hospice Lovisenberg er et flott sted å være den siste tiden. Der har de lang og god erfaring med det å ta være på pasienter og de nermeste i den siste tiden. Og selv vil jeg dit når den tid kommer.