Små plager

Det er ikke kreft alt som plager meg. Med nye medisiner er de største plagene byttet ut med små. Men spenningen er den samme.

Nye bivirkninger

Her hjemme har vi vært forkjøla og snufsete hele gjengen og denne runden har ikke jeg sluppet unna heller. Håper forkjølelsen gir seg snart for jeg begynner å bli lei av å snyte meg hver halvtime.

Ellers er formen min ganske grei, og jeg føler at energien har kommet tilbake etter den tøffe spyrunden jeg hadde forrige helg.

Jeg klarer å gjøre stadig mer her hjemme også, og i det siste er det jeg som har laga det meste av middagene. Vi kommer på stadig nye retter, og unga koser seg med maten.

Det er lenge siden vi har laget middag av «ferdigmat» og Toro-poser. Og vi har laget opp endel mat som vi har i fryseren. Og i går var jeg til og med ned i vaskekjelleren og satte på en maskin.

Jeg begynner å glede meg til våren så jeg kan begynne å gå tur ute igjen. Nå er det litt for glatt til at jeg tør å bevege meg ute. Jeg trener inne så lenge. Går i trapper og gjør litt husarbeid. På tirsdager er jeg på Lovisenberg, og der er det også trim som jeg er med på. Det er godt å kjenne at jeg orker litt mere.

Nå begynner det å nærme seg tid for ny CT og evaluering av den nye medisinen. Jeg er veldig spent og er litt ekstra «irritabel». Er mange tanker i hodet mitt, mye spenning.

Jeg har ikke merket noe særlig bivirkninger av medisinen enda, bortsett fra utslett jeg har fått på halsen, litt i ansiktet og i hodebunnen. Det er som små kviser som klør. Jeg prøver så godt jeg kan å la være å klø, men det er ikke alltid like lett.

Så var det hormonmedisinen, som jeg ikke er så veldig glad i. Jeg svetter og blir varm, spesielt om kvelden, men det er vel ikke så mye jeg kan gjøre med det.

Jeg får vel bare leve med de små plagene, det viktigste er jo at jeg får være i grei form og orke å gjøre litt hver dag.