Mer enn jeg orker

Noen ganger bærer det helt til bunns.

Enklere liv, i det minste,
burde selge slike spyposer.

Det blei ei tøff uke dette. Formen begynte så smått å skrante på tirsdagen. Blei liksom ikke helt meg selv igjen. Så jeg prøvde så godt jeg kunne å ta livet med ro. Jeg vil jo som regel gjøre mere enn det jeg orker, men disse dagene som har gått orka jeg ikke mye.

Da jeg våkna på fredag, skjønte jeg at det kom til å bli en dårlig dag, og jeg fikk rett. Jeg begynte å spy. Alt jeg prøvde å spise og drikke kom ganske fort i retur. Det blei to tøffe døgn, og det var ikke så mye energi igjen. Ikke var det lett å vite om jeg fikk i meg medisinene heller.

Vi hadde kontakt med Ullevål, og det var bare å si i fra så kunne jeg komme rett inn. Godt å vite at hjelpen var rett rundt hjørnet om jeg ikke orket mere hjemme.
 
Legen bad meg drikke farris blandet med eplejuice, en teskje hvert femte minutt. Dette for at jeg skulle få i meg litt næring. Heldigvis hjalp det, og utover søndagen begynte jeg å bli bedre.

Etterhvert som jeg fikk i meg næring, kjente jeg energien sakte men sikkert kom tilbake. Godt at det gikk fort over og at jeg slapp innleggelse.

I morgen er det tirsdagstreff på Lovisenberg igjen. Jeg gleder meg til å komme meg ut en tur. Nå håper jeg bare at formen holder.