Min tur

Også pasienter har en helse. Da alt var bedre, måtte jeg jo bli sjuk.

Litt tyngre dager står for tur. Jeg merka det i går da jeg var på tirsdagstreff på Lovisenberg. Jeg var ikke i så veldig god form, og tårene kom lett.

De fleste er vant til at jeg er sprudlende og prater og er med på det som skjer, men i går var jeg nesten helt stille, satt og sov og var ikke helt med. Når noe spurte meg hvordan jeg hadde det, begynte jeg bare å gråte, jeg var bare så sliten.

I dag er jeg ikke stort bedre, og nå har jeg selvfølgelig blitt sjuk også. Tette bihuler, slapp og litt febervarm. Og jeg som trodde jeg skulle slippe unna. Ikke lett det når alle tre unga er sjuke og mannen går og hoster og harker.

Håper at det ikke blir langvarig, for jeg vil ikke være sliten og slapp. Ihvertfall ikke nå når alt var så bra. Jeg får bare lytte litt ekstra til kroppen min, ta livet med ro og hvile når det trengs.