«Har du det bra?» – «Nei, jeg kan ikke klage.» Er det ikke mye bedre når den som spør virkelig mener det, og tar seg tid til å lytte.
Kanskje skulle vi svare ærlig, si at «nei, du dessverre så går det ikke bra i det heletatt. Jeg har det helt fryktelig, og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre lengre.»
Noen er også redde for å spørre. Noen er usikre på hvordan de skal møte en alvorlig syk bekjent. Noen virker beklemte, unnvikende når de møter en. Noen unngår en helt og holdent.
Det verste er kanskje de som ikke er redde for å spørre, men som likevel er redde for å få svar. La det være klart med én gang: Det er ikke farlig! Det er bedre å spørre, eller å si ifra at du ikke vet hva du skal si, enn å unngå personen.
Jeg får stadig høre at jeg ser så godt ut og at det er så fint at jeg er så oppegående. Det er jo hyggelig at folk syns jeg ser fresk og levende ut, for det hadde jo vært kjedelig om de synes jeg såg død ut.
Jeg prøver å henge med så godt jeg kan og holde humøret oppe. I dag er ikke den beste dagen, og jeg føler meg ikke helt på topp, og ja, jeg ser sliten ut. Og folk spør om hvordan jeg har det. Har du virkelig tid, skal jeg fortelle hvordan jeg har det. Hvis ikke, så ikke spør.
Det er vanskelig det der... og det er vanskelig å være den som spør, for man vil jo ikke tråkke den andre på tærne. Alle har nok gode intensjoner!
SvarSlettJeg tenker på deg, jeg vil alltid ha tid for deg, Anja.
SvarSlettDu er så dønn ærlig om livet ditt og sykdommen.
Håper dagene som kommer blir lettere for deg.
Varm klem♥
Tror det er mange som har problemer med å stå ansikt til ansikt med en alvorlig syk person - vi er liksom så redd for at den vi spør/den som er syk skal bli såret eller ta til tårene. Men jeg tenker som deg - det er vel ikke farlig å lytte til et menneske som har det vondt. Tror dette er noe som kommer med årene og etterhvert som vi får livserfaring - det at vi tørr å stå ansikt til ansikt med livets mange vanskelige realiteter. Tror ofte det er den som er syk (eller er i sorg) som må "trøste" de som står utenfor og som har vanskelig for å ta disse tingene innover seg. Sjønner at du blir frustrert og lei av dette - spesiellt når du har dårlige dager. Håper dagen i morgen blir bedre - god holderundomklem fra jannetove
SvarSlettDet rare er at folk spør meg, og gir nærmest direkte uttrykk for at de ikke våger ta kontakt med Anja. De tror hun er så syk at hun ikke kan ta imot besøk. Det kan komme som overraskelse på noen at ho ikke er permanent på sykehus for å dø. Andre tror det er en selvfølge at ho skal bli frisk. Jeg har faktisk hatt følelsen av å snakke om en gammel oldemor når jeg må fortelle noen av venninnene hennes at «Ho blir bare glad om du tar deg tid til å stikke innom en dag».
SvarSlett