Godt nyttår

«Et godt nytt år», sier vi, selvfølgelig ønsker vi at det nye året skal bli godt.

På slutten av det gamle året er det mange som tenker tilbake på alt man har opplevd i året som har gått. 2012 var et spennende år for oss; vi gifta oss, og vi dro på tur til Paris, to begivenheter som skapte mange gode minner for oss alle.

Ellers har 2012 vært et år med mange opp- og nedturer i forhold til sykdommen min. Det har vært tøft for alle parter å stå i, og det er ikke alltid like lett å se positivt på livet. Når det har stått på som verst, har vi i allefall kjent på at vi har hverandre.

Jeg skulle ønske at det nye året kunne startet litt bedre når det gjelder formen min, men slikt kan jeg ikke bestemme. Det er kvalmen som er verst, ikke det at jeg kaster opp så mye, men jeg blir kvalm av alt. Kvalm av å spise, kvalm av å ikke spise. Og jeg veit ikke på forhånd hva jeg reagerer på.

Hva skal jeg spise? «Hva vil du ha?» Hadde jeg bare kunnet gi et svar. Det er selvfølgelig ikke lett for den som skal lage mat å tilby meg noe når jeg ikke veit hva jeg vil ha. Jeg blir fortvila og lei meg når jeg ikke klarer å få i meg noe.

Jeg får jo ikke mere energi av ikke å få i meg mat, så jeg prøver det meste. Går det ikke så går det ikke. Middagen spiser jeg, jeg spiser så mye jeg orker. Jeg prøver så godt jeg kan å få i meg drikke. Det blir mye brus, men jeg klarer ikke drikke vann, da brekker jeg meg. Kjedelig, men det går vel over.

De siste dagene har jeg i tillegg hatt mye mere vondt enn ellers, spesielt i levra og i skjelettet. Har hatt noe lignende før, og det går vel over denne gangen også.
 
I går var jeg på Aker og tok CT, det gikk greit. Men jeg blei selvfølgelig dårlig. Før undersøkelsen måtte jeg drikke en liter vann, og da gikk det som det måtte gå. Jeg kasta opp. Heldigvis gikk det over fort. 

Jeg er veldig spent på CT-bildene denne gangen. Håper svulstene i levra har krympa enda mere. Jeg er veldig spent på veien videre og hva legen kommer til å si neste uke.