Noe vokser, noe blir borte

Dagen i dag har jeg venta på med blanda følelser. Denne dagen virka på en måte så endelig, nå skal dommen falle liksom.

 Where did my pancreas go?

Jeg hadde håpet at min kjære kunne vært med i dag, men han har skole denne uka som jeg ville han skulle få være på. Jeg fikk med meg en sykepleier fra Lovisenberg som jeg syns er veldig hyggelig, så det gikk fint.

Jeg fikk tatt blodprøver dagen før, så jeg slapp å sitte i den køen, det er jeg glad for, for nå var det lang kø. Legen var veldig forsinka i dag, og jeg kjente at det tok litt ekstra på å vente den ekstra halvtimen.

Legen hadde dessverre ingen gode nyheter i dag. Svulstene har voskst, mye denne gangen. Jeg gadd ikke å spørre om detaljer, for hva betyr vel cm og mm i denn sammenhengen? Men legen var veldig overrasket både over å se hvor god form jeg var i og over blodverdiene mine.

«Etter CT-bildene å bedømme skulle du sett mye sykere ut,» sa han, og leververdiene mine burde vært mye verre. Så midt i det negative var han veldig glad for å se meg oppegående.

Jeg får ikke mere cellegift nå. «Kroppen din trenger ikke det, og jeg vil ikke utsette deg for mer,» var konklusjonen, men han har ikke gitt opp behandling helt enda. Nå vil han prøve en ny medisin som han har stor tro på, afinitor i kombinasjon med aromasin, som er hormontabletter. «Jeg har stor tro på denne behandlingen,» sa han. Jeg takket selvfølgelig ja på tilbudet. Denne medisinen kan bremse, stoppe og i beste fall også reversere svulstene en stund.

Jeg fikk også vite at bukspyttkjertelen min nesten er blitt helt borte. Ikke rart at jeg da har hatt problemer med å spise og fordøye maten. Så nå skal jeg begynne på medisin for det. Jeg skal visst ta en tablett før hvert måltid.

Det blei ikke en positiv dag i dag som mange hadde håpet, men jeg velger å tenke som så at jeg har ikke fått noen dødsdom enda. Og jeg får behandling, så da har jeg en godt stund igjen enda.

Jeg håper at jeg med de nye medisinene kan få lettere dager med mindre smerter.

Dagene på Lovisenberg er gode, og jeg blir tatt godt vare på.

Takk for alle gode klemmer og all omtanke.