 |
| Noen med løk, noen med cottage cheese, og noen med chili og purre. |
Jeg er litt lettere til sinns, og føler meg litt sterkere i kroppen. Jeg merker det på at jeg orker å gjøre mere og at humøret er bedre. Hvem hadde trodd at jeg skulle orke å stå på kjøkkenet å lage nærmere 100 kjøttkaker?
Jeg orker å gå litt lengre nå, og foreløpig har jeg ikke merket noen bivirkninger av de nye medisinene. Men jeg merker at jeg har litt mere vondt i skjelettet. Det går bedre å få i seg mat, men enkelte dager går det ikke så greit.
Jeg har også begynt å dra på dagposten på Lovisenberg på tirsdager. Jeg dro alene med taxi og uten rullestolen. På disse samlingene treffer jeg andre kreftpasienter, og vi snakker om alt mulig. Det er samtalegrupper med ulike tema, vi får oppfølging av helse personell, og så får vi lunsj.
Godt du har andre med-pasienter og snakke med på dagsenteret, KOselig det, Anja ♥☺♥
SvarSlettSå godt og lese, du føler deg sterkere, så flik du er, og de ser så yummy ut, kjøttkakene, tennene løper i vann :-)
Oppmuntringsklemmer fra meg♥
:)så bra :)
SvarSlettKjære Anja!
SvarSlettDette hører og ser fantatiskt ut. Ingen liten prestasjon.
Hygg deg med familien og din ukentlig utflukt til gode samtaler og
god lunsj. God helg til dere alle!
Klem fra Brita
Kjære deg, for en fin blogg å følge. Kunne du tenkte deg å skrive et gjesteinnlegg til kreftkamp.no som jeg skal starte om kort tid? Jeg kan sende deg mer informasjon på mail hvis du er interessert. Kreftkamp skal være til støtte for pasienter og pårørende. Jeg hører gjerne fra deg! Mvh Eyrun.thune@vikenfiber.no
SvarSlettMmm.... ser godt ut :-)
SvarSlettGodt at "husmor-energien" er tilbake :-)
Klem Heidi <3