Rett fra levra

Smerter må man regne med. Det er ikke verre enn at en kan leve med det.

Dropsutvalget er borte, bare søppel igjen.

Da har helgen gått og den nye cellegiften har fått virka i kroppen noen dager nå. Det har gått flott. Ingen bivirkninger så langt. Litt småkvalm har jeg vært, men det kan like gjerne komme av sykdommen som av cellegiften.

Det begynner å haste med noe som virker mot kreften i leveren, for der har svulstene fått vokse hele tiden. Jeg har begynt å kjenne trykket, særlig om kveldene, det føles som en blanding av hold, trykk og stikkende smerter. Men blodprøvene viser fortsatt fine leververdier.

Fra før har jeg slitt litt med tørr munn og smaksforandringer. Heldigvis er det ikke alt for ille. Jeg har blitt litt avhengig av å suge på drops for å slippe tørr munn og rar smak, men må prøve å trappe ned litt. Dessuten ser det ut til at drops har forsvunnet fra markedets bevissthet. Hvor ble det av Fruktdrops, Bringebærdrops, Sitrusdrops, Kongen av Danmark, Gammeldags blanding, Flips? Det er bare Søppeldynga igjen.
 

Rundingsbøya mi!

Jeg har klart å gå runden min hver dag. Den er ikke lang, noe over 500 meter, men det er langt nok for meg. Det gjør vondt å gå, beina verker og det gjør vondt i hele kroppen fordi musklene jobber på høygir, men jeg er sta. Musklene har blitt svekket etter at jeg har vært sengeliggende, og jeg skal gjøre mitt til at de skal bli sterke igjen. Jeg må bare være tålmodig og ta tiden til hjelp.

De siste dagene har jeg våknet før klokka seks om morgenen med grusomme smerter i anklene. Det er samme type smerter som jeg før har hatt i knea. Fy flate det gjør vondt, og det er søren meg ikke lett når man må skikkelig på do og klare å gå på vonde føtter, men jeg klarer å krøke meg ut på badet og tilbake til sofaen. Da er de bare å rope på hjelp. Det eneste som hjeler på smertene er å ta en kombinasjon av paracet og morfin. Smertene gir seg som regel etter en times tid. Men det er vondt mens det står på.

Eller går dagene greit. Det blir litt strikking, spilling på ipaden, og i det siste har jeg prøvd meg på lett husarbeid. Jeg orker litt mere nå. Det er greit å kunne bidra litt når jeg orker. Jeg skule ønske jeg hadde vært sterkere i beina så jeg hadde orket turer ned i vaskekjelleren, men det må nok vente til jeg orker å gå i trapper.