«Hentet i ambulanse på spa»

Denne helga hadde vi sett fram til. Så endte det helt topp og rett til bunns.

På fredag drog jeg og min kjære til Holmsbu spa fot å delta på helgesamling i regi av Brystkreft-foreningen. Jeg hadde gleda meg masse til denne helga, og jeg var på forhånd veldig spent på hvordan formen min ville være. Jeg bestemte meg for å dra uansett, det ville jo bare være å hvile om en trengte det. Mest spent var jeg på smertene i beina mine, siden disse har økt på i det siste.

Jeg fikk vært med i to dager. På fredagen var jeg i ganske grei form og jeg var med på programmet og litt på det sosiale litt utpå kvelden. Natta gikk rimelig greit, men smertene måtte selvfølgelig dukke opp. Heldigvis blei det ikke verre enn at jeg fikk kontroll over dem.

På lørdag var det litt variert program. Både sminkekurs, foredrag og samtaler i gruppe. På kvelden var det middag med mini konsert. Kvelden var hyggelig, og vi kosa oss. Vi fikk snakka ltt med andre og vært litt sosiale. Det er jo ikke ofte vi har gjort i det siste.

Helgen blei flott, selv om avslutningen blei litt dramatisk for meg. Selvfølgelig måtte smertene komme tilbake, og denne gangen varte de, jeg fikk ikke kontroll på dem i det heletatt. Fra klokka tre om natta og fram til 10 prøvde vi alt. Ingenting hjalp. Og hva gjør man da? Vi tok kontakt med Ullevål, og ikke lenge etter var jeg på vei til akutten i ambulanse.

I ambulansen hadde jeg det ganske vondt, og det var godt da jeg endelig kjente at smerten begynte å slippe taket.
 

Så nå er jeg her på Ullevål igjen. Nå håper jeg at de klarer å finne ut av dette. Jeg har tatt ultralyd av beina for å utelukke blodpropp. Det var ingenting skummelt å se. Og så har dem tatt rønken av beina mine.

Blodprøvene mine viser litt unormale verdier på urinsyre, og de lurer på om det er det som gjør at jeg får vondt. Jeg har i allefall fått noen piller som skal hjelpe mot betennelse i muskler og skjelett, og urinsyregikt, blant annet. Så nå er det bare å vente å se hvordan det går og om det er dette som er problemet.

Jeg håper at tiden i sykesengen blir så kort som mulig, for alt jeg har klart å trene opp de to siste ukene er blitt satt tilbake ganske mye. Så nå blir det bare å brette opp armene og stålsette seg.