Nå gjelder det

Da er behandlingsplan lagt frem til 29. november. Men trening sørger jeg for selv.

To uker på, en uke av, og evaluering 29. november.

Da var jeg i gang med den nye cellegiften, gemzar. Jeg trodde det skull ta lengre tid, men det tok vel en halvtime pluss litt saltvann. Så behandlingen tok ca. 1 time.

Først tok jeg blodprøve. Det er blitt vanskelig å finne steder å stikke i armen nå, så av og til må jeg rekke frem foten. Er blitt immun mot stikking, og merker knapt nåla nå.

Før kuren i dag har jeg forberedt meg godt mot kvalme. Tok til og med emend, men av sykepleierne fikk jeg beskjed om at jeg ikke trengte å ta så sterk kvalmestillende, så neste gang prøver jeg uten.

Denne cellegiften skal visst være veldig snill når det gjelder bivirkninger. En bivirkning jeg ikke liker, er at den påvirker smaksansen, men jeg begynner jo å bli vant med at ting enten smaker ingenting eller alt for mye. Jeg begynner også å kjenne bivirkningene av den forrige cellegiften; nummenhet i fingre og tær, foreløpig lett prikkende, men veldig irriterende.

De siste dagene har skjelettsmertene økt på litt, og jeg har måttet ta litt ekstra smertestillende, men det har ikke vært så vondt at jeg ikke har klart å være oppe.

Denne uka har jeg begynt å gå en liten tur hver dag. Det er ikke langt, men det er en grei liten runde med en slakk oppoverbakke så jeg får trena beina mine. Det er et mål hver dag å komme seg ut og gå denne runden. Og jeg vil vel snart merke fremgang, for nå er beina mine så dårlige at jeg blir skjelven bare jeg står for lenge.

Rart at kroppen blir svak så raskt, det er skummelt syns jeg. Men jeg er fast bestemt på at dette må jeg ta tak i, og jeg skal bli sprekere. Målet mitt er jo at jeg skal orke å gå til barnehagen og hente minsten der. Og kanskje klarer jeg det om et par uker? Jeg skal i allefall gjøre mitt, så hver dag; ut på tur.