Blodig urettferdig

Men blodverdiene var slett ikke bedre. Egentlig lettelse å få fri noen flere dager.

Trøste meg.

Det blei ingen kur på meg i dag. Egentlig hadde jeg på følelsen at det kom til å skje. Det samme skjedde jo for to uker siden.

Det var blodverdiene på trombocytter som var for lav denne gangen også. De var nede på 82, enda lavere enn forrige gang. Så nå har vi blitt enig om at i stedet for kur to uker på rad, skal jeg få kur hver 14. dag. Da slipper vi så mange bomturer til Ullevål.

Det var egentlig veldig greit at det blei slik. Nå får jeg mulighet til å komme meg litt mellom kurene også. Kanskje jeg da slipper å bli så veldig sliten. Ja, for sliten er jeg nå.

Jeg måtte gråte en liten skvett da jeg snakket med sykepleieren i dag. Hun hadde god tid og trøsta meg. Jeg var lei meg, mest fordi jeg var så sliten. Og jeg fortalte henne hva hun andre sykepleieren hadde sagt til meg i går angående at jeg burde gått mere. Hun sa at jeg ikke måtte høre på det og sa at jeg var veldig flink vist jeg gikk en tur hver dag. Hun sa at det er ikke noe rart at jeg er sliten for cellegiften sliter jo kroppen ut.

Godt å få en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. Jeg fikk også tatt opp med legen angående det at beina svikter. Legen hadde ikke noen medisinsk forklaring, annet enn at det kanskje kom av at jeg hadde sittet på en måte som gjorde at musklene kom i klem, men om det skulle skje flere ganger må det undersøkes nærmere. Vi satser på at det er et engangstilfelle.

Jeg har opplevd et par ganger at folk kommer bort til meg med oppmuntringer fordi de kjenner meg igjen fra bloggen eller fra Facebook. Det er veldig hyggelig, og jeg blir litt stolt. I dag kom ei dame bort til meg og sa «hei jeg er på brystkraft-gruppa og jeg leser bloggen din, jeg synes du er supertøff, stå på videre». Det er hyggelig å få slike tilbakemeldinger. Det gir motivasjon til å holde ut og stå på videre.

Nå går det snart mot helg. Og denne helgen skal de to eldste ungene bort. Da er det bare minsten, min kjære og meg igjen. Da har jeg lyst til å ta minstemann med på kino. Andreas har ikke vært på kino før, så det blir spennende å se hvordan han vil reagere.