Blant leger og kolleger

Det er godt å få dele erfaringer med mennesker i samme situasjon. Når man samtidig har tilgang på fagfolk, er det en ekstra trygghet. Det trengtes i dag.

I dag var det tirsdagstreff igjen på Lovisenberg, og i dag var det litt spesielt å dra dit. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville fortelle de andre om hvordan situasjonen min er akkurat nå. Jeg ville også si noe om hvordan jeg opplever å være på Lovisenberg, og litt om hvordan jeg opplever å bli tatt imot av de andre.

Så jeg satte meg ned og skreiv dette brevet:

Hver mandag før jeg legger meg er det siste jeg tenker på før jeg sovner at «i morgen er der tirsdag»!

Og tirsdag for meg er lykkedag, for da skal jeg hit til Lovisenberg.

Hit for å være sammen med alle dere gode mennesker.

I starten tenkte jeg litt på om jeg kom til å fortsette å gå her,

ja, for jeg er jo liksom lille jenta her jeg, jeg er den yngste.

Men det tok ikke mange ukene før jeg fant ut at dette var det beste sted å være.

Aldri før har jeg møtt så mange gode og herlige mennesker som her,

og aldri har jeg opplevd så mye omsorg og kjærlighet som dere gir.

Formen min har gått opp og ned i tiden jeg har vært her.

Når dagene mine har vært tunge, ser dere meg,

og dere kommer alltid med trøstende ord og gode klemmer.

For meg betyr dere alle veldig mye,

og i tiden fremover vet jeg at jeg kommer til å trenge dere mer enn noen gang.

På torsdag,

som jeg trodde skulle være en helt vanlig dag med legesamtale og ny runde med cellegift,

ble ikke som jeg hadde trodd.

Legen hadde ikke gode nyheter til meg,

og nå fikk jeg den brutale beskjeden.

Nå er det stopp,

ingen mere behandling,

nå er det sykdommen som bestemmer.

Jeg vet jo ikke hvor lang tid dette vil ta,

men jeg velger å leve hver dag så godt som mulig,

og glede meg over at jeg får være i nokså grei form.

Jeg ville dele dette med dere i dag, fordi dere betyr så mye for meg,

og at jeg vet at dere er der for meg og kan gi meg den støtten jeg trenger i tiden fremover.

Tanker fra meg

Det er ikke lett å være sterk når motet svikter.
Det er ikke lett å holde humøret oppe når gråten tar overhånd.
Det er ikke lett å se fremover når man ikke vet.
Det er ikke lett å finne trøst i det positive nå alt bare ser mørkt ut.
- men da er det godt å vite at en ikke er alene.
Godt å vite at en ikke trenger å gråte alene.
Godt å vite at en ikke ikke alltid trenger å være den sterke.
Godt å vite at andre kan se fremover sammen med deg.
Godt å vite at man har noen som kan tenke på en.
Godt å vite at man har en skulder å gråte på.
- og det viktigste er at det kommer en dag i morgen

- en dag å glede seg over.

Jeg klarte ikke lese det selv, men en ansatt leste det for meg. Det var godt å få sagt disse ordene, og jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Nok en gang er det et bevis på hvor flotte alle som er der er.

Og så var det uheldige meg, da. Jeg sov litt dårlig i natt fordi at jeg hadde et utslett som sved så mye. Utover dagen har det bare blitt verre. Og siden jeg var på Lovisenberg i dag, fikk jeg snakket med lege med en gang.

Begge legene så på utslettet, og selvfølgelig måtte det jo være noe mere en et utslett. Jeg har fått helvetesild, og ja, det lever opp til navnet sitt. Men en ting var jo bra, sa legen, og det var at det blei oppdaget så tidlig, og at behandlingen kom i gang så fort.