Når noen ikke er der

Det går framover. Noe blir bedre, noe tar slutt. Det er ikke over.

Da var atter en ny uke i gang. Helgen med barnefri gikk fort unna, men vi fikk gjort mye. Jeg orket til og med en Ikea-tur på fredagen.

Vi fikk kjøpt nye gardiner til soverommene og kjøkkenet, en ny hylle til stua, og litt andre små ting. Vi fikk også rydda litt, og det blei faktisk et billass til fyllinga.

I går var det tirsdag igjen og treff på Lovisenberg. Turene dit er noe jeg gleder meg til, og samtalene med de andre betyr mye. Det er mye god omsorg, og en klem og trøstende ord er ikke langt unna når du trenger det.

Når noen ikke er der lurer vi på hvordan det går med dem, og i dag blei det også spurt etter noen. Vi fikk triste beskjeder; tre hadde gått bort i løpet av de siste ukene. Vi vet jo alle at vi som går her er alvorlig syke, men likevel er det veldig trist og tungt når slike beskjeder kommer. Og en blir minnet på sin egen situasjon.

Vi hadde en veldig fin minnestund. Der tenner vi tre lys: Et for den som er død, et for de pårørende og et for oss som er igjen. Så snakker vi litt om de som har gått bort. Minner og gode ord dukker opp. Så har en som jobber på Lovisenberg laget en sang som vi synger.

Jeg valgte å lukke øynene, og da kunne jeg se dem for meg alle tre; De flotte menneskene og de fine smilene og det gode humøret deres. Det er flott å samles og ta farvel på denne måten. Hvil i fred Svein, Heidi og Nancy. Vi sees i Regnbuelandet. Her hjemme tenner jeg mitt lys og minnes dere.