Endelig hjemme

Da har det snart gått en hel uke her hjemme.

LYST i natten, grenda vår.

Det var jammen meg godt å komme hjem! Godt å sitte i sin egen sofa og ikke minst få sovet i sin egen seng!

Dagene hjemme har gått fort, og det har ikke vært noe problem med å takle hverdagen. Jeg merker selv. At jeg har mye mere energi enn sist, så jeg må nok takke denne cellegiften for at den er snillere mot kroppen en den forrige.

Her hjemme bruker vi nå mye tid på å finne systemer for at alt skal bli lettere å håndtere. Vi har ikke stor plass her hjemme, så plassen må vi utnytte så godt som mulig. Så nå er det store rydde prosjekter på gang.

Den kommende uken blir preget av venting på prøvesvar. Det er ikke lenge igjen nå, snart får jeg dommen min. Har medisinen virket denne gangen? Og hvor godt? Jeg har en god følelse, og håper endelig på en god tilbakemelding, men jeg må vente til den 13. Da er CT- og MR-svarene klare.

Så er det også ferie planlegging på gang. Vi tenkte oss en sunnmørstur, og ser på mulighetene for at jeg skal kunne få cellegift der oppe også. i neste uke vet vi mer.

I går var jeg en tur på besøk på jobben. Det var hyggelig å treffe på kollegene igjen, og ikke minst få mange gode klemmer. Jeg savner alle det flotte damene. Rart å tenke på at jeg aldri skal jobbe igjen, men det er godt å vite at jeg alltid er velkommen til å komme på besøk.

I dag er jeg stolt av meg selv! Jeg gikk og henta guttungen i barnehagen helt alene i dag! Og det gikk så fint så. Var litt tungt opp bakken, men det gikk flott. Det er godt å kjenne at en orker og ikke minst at en klarer. Og med tiden blir vel formen litt bedre også? Det er jo lov å håpe, i allefall må en tenke positivt.