Dette har hendt

Så dårlig har jeg ikke vært før uten å være nyoperert.

Det blei ikke lenge jeg fikk være hjemme denne runden. Litt kjedelig var det å kjenne at kreftene ble mindre og mindre, men jeg forstod jo at jeg ikke kunne være hjemme når jeg knapt klarte å holde meg oppreist.

Det var en lettelse å komme inn på sykehuset også på en måte, for jeg følte jo på kroppen at ikke alt var som det skulle være. Så antagelsene mine om lungebetennelse var rett.

Etter at jeg nå har fått antibiotika noen dager, er formen stigende. Det er godt å kjenne at jeg har fått mye mere energi igjen. Og jeg har veldig lyst hjem nå nesten med en gang.

Denne gangen blei det jo også en kjempe-nedtur etter MR-undersøkelsen av hodet. Selv har jeg jo hatt en liten mistanke at dert kunne være noe, siden jeg har hatt en litt rar følelse i panna, spesielt bak øyet, og vært mye kvalm.

Jeg tenkte med meg selv at dersom det  ble funn på MR-undersøkelsen, kom jeg til å gå rett i kjelleren og knekke totalt sammen. Men faktisk har jeg takla dette ganske fint. «Hvor tar du styrken din fra», spør folk meg. Egentlig vet jeg ikke det selv, men etter alt jeg har vært igjennom har jeg blitt veldig sterk. Og jeg klarer å bearbeide tingene på en god måte.

Nå står det ti strålinger for tur med start på mandag. Da er det stråling på hverdagene og fri i helgene. Når jeg skal stråles nå, må jeg ha en maske på som ligger stramt over ansiktet og blir skrudd fast i benken. Kjempe-ekkelt var det da de laget den.

Jeg fikk en glovarm netting over ansiktet som sakte men sikkert stivnet og formet seg til ansiktet mitt. En kan få klaus av mindre, men det går vel greit. Heldigvis tar strålingen bare noen få minutter, så er det over. Uten masken måtte jeg gått rundt med tusjstreker i hele ansiktet, ikke serlig pent. så en får bare tåle det. Det er jo bare ti ganger.

Er litt spent på bivirkningene av strålingen. Etter det jeg har forstått er det et ganske stort område av hodet som skal stråles. Jeg kommer til å miste alt hår, men der har jeg jo allerede forberedt meg godt. Så kommer jeg til å få litt  hodepine i starten, kanskje litt kvalme. Og så blir en veldig trøtt av strålingen, men dette er jo bivirkninger jeg kan leve med.

Jeg går også på en ganske høy dose meg steroider og kortison for å dempe hevelsen i hodet, strålingen gir hevelse i starten, og da er det jo greit å slippe at det blir alt for stort press inne i hodet.

Så nå håper vi på at strålingen gjør susen og fjerner dritten fra hodet mitt, det er jo litt skummelt når kreften har kommet så langt. Det er ikke lang vei inn til hjernen... huff, det tør jeg ikke tenke på nå. Nå skal det bort! 

Så får vi se når jeg får kommet hjem, kanskje blir det en tur innom Hospice Lovisenberg før jeg endelig er hjemme igjen.