Dårlige nyheter ...ikke...

Dette var dagen jeg har ventet på så lenge.

Jeg klarte ventingen uten å dette helt i kjelleren. Endelig skulle jeg få vite resultatene av MR og CT.

I det siste har jeg følt meg i ganske god form, så jeg gikk til legetimen med håp om bare gode nyheter. Sjokket ble derfor stort da legen begynte samtalen med at dessverre ser ikke dette her noe bra ut.

Selv om MR-en så bra ut, viste CT at svulstene i leveren min har vokst mye, så det ser ut til at cellegiften ikke har virket. Men MR viser at den samtidig har virket bra på skjelettet.

Da ble det mange tanker som svirret rundt i hodet. Jeg hadde mest lyst til å bare skrike ut, men hvorfor har det ikke virket da? Er det ikke flere muligheter? Legen begynte å ramse opp hva vi kunne prøve videre, hvilke alternativer som var igjen nå. Jeg kjente at jeg ikke klarte å følge med, ble bare totalt forvirra av all informasjonen.

Så oppdager legen at CT-undersøkelsen ble tatt ganske tidlig i kuren, og at det ikke har blitt tatt CT som en kunne sammenligne med. Plutselig ble alt snudd på hodet igjen. «Huff nå ble jeg lei meg fordi jeg har skremt deg. Vi har jo ikke noe å sammenligne med. Så da må vi tenke på nytt.»

                          

Så da skal jeg tilbake i morgen for å ta utvidede blodprøver for å sjekke leververdiene. Så skal vi se veien videre. Kanskje fortsette på Navelbine to runder til. Så håpet mitt er der enda.

Den må virke! Jeg vil så gjerne at denne cellegiften skal virke. Jeg tåler jo den så bra også. Og den er til å leve med. Så det blir en spennende dag i morgen. Så nå krysser vi alt vi har. Håper jeg får sove i natt.