fredag 24. august 2012

Det store valget

Hvor lenge skal jeg orke bivirkningene? Virker medisinene så det svarer seg?

Det har gått rimelig greit siden forrige kur. En uke er gått, jeg kan ikke akkurat skryte av å ha vært supersprek, men jeg har jo kommet meg gjennom uka.

Jeg har slitt med kvalme, og matlysten har ikke vært særlig å skryte av. Jeg spiser når jeg har lyst på mat, små måltider ganske ofte. Jeg sliter litt med å få i meg nok drikke, men prøver så godt jeg kan.

I dag var det tid for cellegift igjen. Jeg var ikke så veldig motivert for en ny runde akkurat i dag, men jeg stålsatte meg og overvant den verste kvalmen.

Det er ikke sånn at jeg ikke orker mere nå, jeg er ikke kommet dit ennå, men tankene er jo der. Tankene rundt valget, det valget jeg ta. Ikke nå, men om litt. Legen min har snakket om den dagen, og spurt meg om hva jeg tenker i forhold til det.


Det er tøft å tenke på det, og gråten kommer lett når en blir tvunget til å tenke tanken. Tenke tanken at nå er det stopp, nå orker jeg ikke mere cellegift, nå vil ikke kroppen min mer. Nå er det bare lindring som er medisinen og resten av livet å leve. Resten av livet, hvor lenge blir det?

Nå har jeg fått beskjed om at jeg slipper å tenke den tanken før de nye CT-resultatene er klare. Det blir først i slutten av september, en måned til. Og før det er det to runder til med denne cellegiften. Først da, da vet vi om den har virket, og først da skal vi ta stilling til veien videre. Og alternativene.


Det var godt å kunne dra hjem og slippe å tenke at jeg må forholde meg til det store spørsmålet. Jeg fikk også alternativet om å slippe cellegiften også, bare få reise hjem og hvile, men jeg ville ha cellegiften i dag. Jeg har overtalt meg selv til at jeg skal klare det.

Og alt i alt - det var godt å komme hjem igjen i kveld. Godt å se, høre og lese alle meldingene jeg har fått i dag. Takk for all støtten, det gir meg styre.

12 kommentarer:

  1. Lykke til. Håper kroppen din tåler behandlingen godt og at kreften responderer på cellegiften. Ingen kan forstå hvilket mareritt du er igjennom, men du takler det så fint. Tror åpenhet er så viktig. Heier på deg!!

    SvarSlett
  2. Stå på Anja! Har trua på deg.

    Johnny Hide

    SvarSlett
  3. Er innom her og sender deg ein varm klem kjære du - håper virkelig at gifta virkar og at du kan få mange gode dagen framover. Tek deg med i hjertebøna mi og ynskjer deg all mulig lykke. Stor holderundtklem.

    SvarSlett
  4. Varme klemmer til en tøff jente <3

    Kristin Torvik

    SvarSlett
  5. Følger med og tenker på deg og dine Anja! Det blir så vanskelig å komme med ord som hjelper når jeg ser hvor mye du har å slite med. Håper det ikke blir så mange bivirkninger av kuren.

    Så tenker jeg en del på ungdomsskoleeleven i disse dager og håper hun har fått en grei skolestart! Hils så mye.

    Med gode ønsker og mange klemmer fra Ingunn

    SvarSlett
  6. Min utrolige nydelige Anja ♥ Utrolig hva du går igjennom, men du er så tøff, og du er så åpen om ditt liv og kreften! Jeg heier alltid på deg!

    Glad i deg, god Helg, klem <<3

    SvarSlett
  7. Dere har det forferdelig tøft! Vi andre kan ikke sette oss inn i situasjonen deres. Men vi håper og ønsker at alt skal bli litt bedre for dere ette cellegift kuren. Det er ikke bare bare å leve slik med 3 barn som også skal ha sitt og føler seg sikkert oppgitt mange ganger. Kan ikke si annet enn vi tenker på dere hver dag. Tenker på våre egne barn på samme alder som også har barn og det er ikke få tårer som kommer med tanke på dere. Ha det så bra som dere kan og til deg Anja, du er en TØFF dame stå på!
    Mange gode ønker og tanker fra Kari og Willy

    SvarSlett
  8. Det blir en spennende måned for oss alle, men ikke tenk så langsiktig.
    Tenk på morgendagen og det gode som skjer den dagen.
    Ikke på måneder og år.
    Tenk på det som er nå og at det skal være fint for deg, Jon-Arne og barna.
    Ikke tenk at alt er snart over, for det er det ikke!
    Tenk på alt det fine imorgen, så blir det plutselig både dager, måneder og år.
    Det er det vi vil alle, og det er det som er vårt felles mål.
    Glad i deg.
    Klem lillesøster


    SvarSlett
  9. Kjære kjære Anja. Eg finn ikje ord som kan trøste i ei vanskelig tid, men eg tenkjer på deg kvar dag. Tek deg med i kveldsbøna mi. Håper du får virkning av denne kuren som du går igjennom no. Syns du er umåtelig tøff, du viser ein styrke som vi alle får stor respekt for. Stå på vidare, prøv å ikkje gi opp. Du har så mange som tenkjer på deg og føler med deg. Ynskjer deg alt godt i lang tid framover. Klem.

    SvarSlett
  10. Kjære Anja. Så tøff du er som er så åpen om kva du tenkjer og føler, du er utrulig flink til å sette ord på desse vanskelige og sikkert kaotiske tankane. Tenkjer mykje på deg og dine, håpar VIRKELIG at denne kuren gjer det den skal! Klem frå Helene

    SvarSlett
  11. Kjære Anja!
    Du er utrolig modig og tøff som deler dine tanker og
    følelser med oss. Fortsett å stå på, du er i tankene
    våre hele tiden.
    Varme klemmer fra Heidi og familie.

    SvarSlett
  12. Det er tøft å bli tvunget til å tenke slike tanker og tror det er vanskelig å forstå hvis man ikke har vært der selv.

    Krysser fingrene for deg!

    Klem

    SvarSlett