Utslitt og innlagt

Nå virker jeg veldig syk. Så utrolig sliten og kvalm at jeg måtte på sykehus. To ganger. Og nå ligger jeg her.

«Selvfølgelig glemte jeg å gi beskjed om at jeg har
plasterallergi, så nå har jeg det sviende såret.»

Det gikk ikke slik som jeg hadde håpet denne runden. Helgen gikk noenlunde greit uten den værste kvalmen, men på søndag så fikk jeg feber, og feber over 38 når man er på cellegift betyr det rett inn på sykehuset.

Naboen kjørte meg inn på Ullevål. Der tok jeg blodprøver, det ble ikke påvist noe infeksjon, så jeg fikk beskjed at jeg ikke måtte bli på sykehuset om jeg ikke ville, men siden jeg følte meg litt sliten valgte jeg å bli.

Senere på kvelden følte jeg meg bedre og valgte å reise hjem. Jeg var i god form hele kvelden. Dagen etter våknet jeg av en ekstrem kvalme som ikke ville gi seg. Jeg kastet opp hele tiden. Og siden jeg ikke hadde så mye å gå på av energi fra før, på grunn av at jeg ikke hadde fått i meg nok mat og drikke på en stund, var jeg så sliten at jeg ikke ikke klarte å holde meg oppreist.

Jeg blei henta i ambulanse. Jeg husker ikke så mye av turen til Ullevål. Jeg vet at jeg ble bært ned trappa i en slags stol. Jeg orket ikke kle på meg en gang, og ble bare tullet inn i et teppe.

Da jeg kom inn, fikk jeg intravenøst veske og kvalmestillende. Jeg var så sliten at jeg klarte ikke stå på egne ben. Dagene som har gått har gått med til å bare hvile. Først i dag klarer jeg å holde meg våken i litt lengre perioder. Men jeg orker ikke mye selv, og må ha hjelp til det meste. Jeg har fortsatt intravenøst veske og er fortsatt sliten. Jeg får det meste av medisinen rett i blodet.

Selvfølgelig glemte jeg å gi beskjed om at jeg har plasterallergi, og at de må smøre på plasterfilm under plasteret, så nå har jeg det sviende såret.

En av grunnene til at jeg er veldig sliten er at blodverdiene mine var veldig lave. De er heldigvis på vei opp igjen nå. Nå håper jeg at formen kommer seg raskt, og kanskje kommer jeg meg hjem til helgen.