 |
| «Lille speil på veggen der» |
Formen er blitt litt bedre, men fortsatt er det et godt stykke til jeg kan si at nå er jeg bra. Jeg orker litt mere for hver dag. Periodene jeg er våken blir lengre, og turene ut i gangen blir lengre. Matlysten er tilbake for fullt, men jeg klarer fremdeles ikke få i meg nok drikke, så de gir meg en liter ekstra veske om dagen. Alt hjelper på.
Dagene har egentlig gått ganske raskt her. Jeg har jo vært her siden mandag. Selv om dagene går unna, får man tid til å tenke mye. Tenke på sykdommen og alt den fører med seg. Jeg tenker ikke så mye på at jeg skal dø, eller at jeg kanskje ikke har så mye tid igjen.
Jeg er heller ikke så redd akkurat nå, men jeg er opptatt av å få vite mere. Vite mere om veien videre, og hva er det egentlig som skjer med kroppen min. Hvorfor blir jeg så veldig dårlig? Hvorfor tåler jeg ingenting? Er det cellegiften jeg ikke tåler eller er det sykdommen i seg selv som gjør det?
Mange spørsmål og ingen svar. Og i sted fikk jeg vite at kreftlegen min ikke er på huset her en før onsdag. Og betyr det da at jeg ikke får reist hjem før det? Jeg får bare være tålmodig. Er det noe jeg er blitt flink til i det siste så er det å vente.
Når man ligger i sykesengen kommer man også på noen ord man får lyst til å dele med andre. Her er mitt lille bidrag:
Se deg i speilet.
Se deg i speilet og ta et godt blikk.
Hva? Liker du ikke det du ser?
Ta et blikk til.
Er du fortsatt ikke fornøyd?
Når jeg ser meg i speilet ser jeg en annen enn det jeg var før.
Jeg mangler hår.
Jeg mangler en pupp.
Jeg har et langt arr på en armen, fordi jeg faktisk mangler en halv arm.
Jeg ser syk ut.
Likevel så smiler jeg til speilbildet mitt.
Smiler.
Smiler fordi jeg lever.
Så neste gang du har lyst til å klage fordi du ikke er fornøyd med speilbildet ditt, så tenk på at du er heldig. Du er frisk.
Sterke ord Anja - eg er så imponert over at du deler slik du gjer. Føler snart at eg kjenner deg sjølvom eg ikkje har fått gleda av å helse på deg enno. Men forhåpentligvis blir det eit treff som vi begge kan gå på. Håpar du snart er sterk nok til å få kome heim til dine. Enn så lenge så får du ha ei så god helg som du berre kan klare der på sjukehuset. Stor klem frå Janne Tove
SvarSlettKjære, kloke, varme vennen min, jeg beundrer deg..
SvarSlettJeg skulle ønske kreftlegen vil ta seg tid til deg, i og med du har så mye du lurer på. Vi er i din nærhet og holder om deg, vet du.
Heia deg, som mosjonerer rundt i gangene!!
Lørdagsklem! ♥
Kjære Anja <3
SvarSlettLeste innlegget ditt med tårer i øynene.
Jeg er full av beundring og respekt for din styrke og evne til å
sette ord på vanskelige tanker og følelser.
Klem Heidi <3