Det går bra så lenge det går

Det går bedre. Om det aldri skal bli helt bra, så går det bra, og jeg går hver dag.

GÅR OPP BAKKER

Dagene her på Lovisenberg går sin gang og nå har jeg snart vært her i to uker.

Det har vært godt å være her og jeg føler at jeg nå endelig har funnet roen og klarer å holde meg noe lunde stabil både fysisk og psykisk.

Bytte av cellegiften har også gjort sitt til at den fysikseke formen er mye bedre. Den slår meg ikke helt ut og jeg orker mere. Hver dag har jeg orket å gå på en passe lang spasertur, og det er ikke et ork, men faktisk så gleder jeg meg til å gå ut.

Jeg har også kommet over en terskel: før var det mye «jeg orker ikke» og «kan ikke», nå går det mer på «jeg vil» og «selvfølgelig kan jeg». Jeg håper at jeg klarer å holde på den samme innstillingen når jeg kommer hjem.

Det skal bli godt å komme hjem nå, jeg vet ikke helt hvilken dag det blir, men neste uke skal jeg hjem. Da har jeg vært borte siden 25. april.

Denne helgen har jeg familien på besøk, det ble overnattingsbesøk. I natt sov mann og de to eldsrte her. Hannah blir her en natt til, mens Simen skal overnatte hos en kamerat. Så skal min kjære få lese i fred til eksamen. Han skal ha eksamen på mandag.

GÅR I TRAPPER

I dag har vi vært ute og gått en lang tur alle sammen. Jeg klarte å gå både lange trapper og bakker, men jeg må innrømme at jeg var sliten da jeg kom tilbake på rommet mitt. Det er bare så deilig å kjenne at kreftene blir bedre og at jeg orker mere.

Denne uka er friuka fra cellegiften, det hjelper jo på det også. Neste uke starter runde nummer to. Da krysser jeg fingrene for at det går like bra, selv om blodverdiene mine ble litt lave, satser vi på at det ikke blir no tull.

For dere som lurer på hvorfor jeg går med armen i fatle, så er det for å avlaste den opererte armen min. Det er godt å ha den i fatle når jeg er ute å går. Armen er jo ikke som den var etter at jeg fikk protesen, og jeg sliter mye med lymfeødem - at den hovner opp og blir dobbelt så tjukk.

HEKLER LAPPER

Jeg må bruke støttestrømpe, og det hjelper. Er jeg flink til å bruke strømpen, slipper jeg også en tjukk og tung arm. Jeg klarer meg godt med en arm, men det er ikke alt som er like lett å få til når en ikke klarer å løfte armen, men jeg finner mine egne tekniker.

Ellers bruker jeg mye av tiden til å hekle. Jeg hekler oldemorsruter og skal lage et teppe. Det er fortsatt mye igjen. Jeg har kalt prosjektet for «livsteppet» mitt. Det er greit å ha noe å gjøre når dagene blir lange.