Livets gang på godt og vondt

Nå starter min andre uke her på Lovisenberg.

Uken som har gått har vært preget av mye magevondt og utprøving av ulike medesiner for å få magen på rett kjør. Det ser ut nå at det har stabilisert seg, og det er bra.

Det har ikke vært gøy ha så mye magetrøbbel, og jeg har vært både frustrert og lei meg, og samtidig litt redd for at det skulle vært noe mer alvorlig. Men det er godt at det nå endelig har roet seg litt. Grunnen til det hele er nok cellegiften. Den er vist litt slem mot magen.

Jeg har nå vært gjennom to runder med den nye cellegiften..Den er heldigvis snillere enn den forrige, og jeg føler jeg orker litt mere. De første dagene etter en kur er jeg ekstremt trett og svetter mye, men det er bivirkninger til å leve med. Det blir en spennende tid nå fremover. Spennende med tanke på om cellegiften vil virke.

I dag fikk jeg en trist beskjed. Jeg fikk vite at min far er død. Det har jo ikke vært et lett liv han har levd. Han var alkoholiker og jeg har ikke hatt noe kontakt med han siden jeg var liten. Da er det vanskelig å vite hva en skal føle.Jeg er mest letta. Letta for at han endelig har fått fred. Han sovnet stille inn sittende i sofan. Hvil i fred pappa - nå har du endelig fått ro.

De siste dagene har jeg vært flink. Jeg klapper meg på skulderen og er skikkelig stolt over meg selv. Jeg har vært ute og gått en liten tur hver dag. Det har gjort godt. Så nå er det et mål jeg har. Minst en tur ut å gå hver dag. Ikke si «jeg orker ikke», men «jeg vil».

Snart er det 17. mai-feiring. Jeg håper på fint vær, for jeg har så veldig lyst til å bli med på feiringen. Jeg har rullestol, så det skal ikke være noe problem for meg å orke å være med en god stund. De to eldste skal gå i toget i byen i år, og siden skolen har jubileum, skal de være med på feiring i rådhuset. Så vi krysser fingrene for at det ikke blir regn den dagen.

Slike merkedager bli mer spesielle nå fordi en ikke vet hvor mange flere ganger en får å oppleve dem. Da er det viktig å ta vare på alle gode øyeblikk og skape gode minner. Jeg håper så inderlig at det blir en fin dag.