Bivirkninger tar seg til rette

Det blei ikke slik jeg hadde tenkt det for pinsehelgen.

(Ulvemor ved Kiellands Plass)

Jeg ville hjem i dag og hadde gledet meg til endelig å komme hjem til familien og endelig sove hjemme i min egen seng igjen. Og så helt uten forvarsel så ble all energi borte.

Det begynte egentlig i går kveld. Plutselig fikk jeg en sikkelig hodepine og ble dritkvalm. Så kvalm at jeg måtte få kvalmestillende. Så bare sovna jeg. Jeg sov og sov... og jeg klarte ikke stå opp før kl 12. Først da orket jeg å gå og hente meg frokost. Siden har jeg bare vært sløv og for det meste ligget å små duppa i senga frem til kvelden. 

(Ulvefar ved Kiellands Plass)

Når en er så sliten, kommer alle dumme tanker også. En nedtur, og jeg tror at jeg ikke klarer det samme lengre. Frykten kommer snikende som en vond klo, som bare får alt til å snurpe seg sammen og angstern vokser.

Jeg fikk snakket med legen i dag. Han undersøkte meg fordi jeg hadde vondt i haslsen og en svie på tunga, mest sannsynlig en begynnende soppinfeksjon av kortisonmedisinen jeg går på... usj det gjør vonsdt å spise og ingenting smaker no særlig - håper det roer seg.

Legen mente at det ikke var noe alvorlig nytt som hadde dukket opp, og at jeg ikke måtte engste meg. Nå håper jeg bare på at energien kommer tilbake.

Da blir jeg her til tirsdag i første omgang. Da er leger og de som kan vurdere meg på plass igjen, og så får vi sammen finne veien videre. Jeg vil hjem og håper jeg kan reise hjem på tirsdag. 

Angst

Du kommer når jeg ikke ønsker deg.
Snikende, truende og helt uten forvarsel.
Du leker med hodet mitt og lager kaos. 
Jeg prøver å lure deg. 
Lure deg bort - ut av hodet mitt. 
Putte deg ned i en sekk og knyte igjen. 
Jeg overvinner deg gang på gang. 
 Du er ikke den som bestemmer. 
Jeg er sterk - sterk nok til å vinne denne gangen også.