Nå vil jeg ikke ha flere dårlige nyheter. Tenk om dagen i dag bare var en vond drøm.

Jaja, så blei det en skikkelig nedtur i dag, og ingen koselig melding å få i fra legene. Jeg reiste inn på sjukehuset i går kveld for å ta en undersøkelse tidlig i dag. Jeg skulle ta ultralyd av levra min. Jeg hadde jo en følelse av at det dem hadde sett på CT ikke var no å bry seg om. Men desverre viste det seg at jeg har to svulster i levra mi. To stykker på to forskjellige steder, så operasjon går ikke ann. Jeg hadde fått beskjed om å kontakte legen etter undersøkelsen.
Selv om det ble litt ventetid valgte jeg å vente på legen. Jeg vil jo vite, og det verste jeg veit er å gå å vente på svar. Men det er jo ikke alle svar en vil høre, men det hjelper så lite å utsette dem.
Det var god å få snakka med legen. Og han vet at jeg vil ha ærligesvar. Kreften i skjelettet mitt kan man prøve å stoppe og reversere litt, men det er et veldig dårlig tegn at det har spredd seg til levra. Jeg har også et par andre små svulster rundt om kring på kroppen. Jeg spurte legen om hvor gode prognosene var for å bli helt frisk, og han sa dem ikke var så veldig gode og jeg måtte nok belage meg på at jeg ikke får leve i mange år, men uansett så skal vi prøve alt som finnes av medisiner for å se om det hjelper.
Å håpe er alt vi kan gjøre.
Jeg fikk startet på behandling allerede i dag. Jeg har fått to ulike hormonkurer. En sprøyte som jeg skal ta hver 4. uke og tabletter som jeg skal ta hver dag. På mandag stårter jeg opp med strålebehandling. Jeg skal ha 15 strålebehandlinger. Etter på blir det mest sannsynlig cellegift.  Jeg var alene på sykehuset i dag, og det var tøft å stå i alt alene, og det ble noen tårer. Selv om alt var kaos oppe i hodet mitt klarte jeg å tenke klart og få spurt om alt jeg lurte på.
Det var ikke noe greit å komme hjem og måtte fortelle familien hva legene hadde sagt. Vi har valgt å være åpne og fortelle også barna alt. Vi sier til dem at det er lov å være lei seg og at dem må spørre om det er noe dem lurer på.
I dag har vi grått, gitt hverandre gode klemmer og lovet hverandre at vi alle skal gjøre hva vi kan for at alle skal ha det så fint som mulig. For oss er det også veldig viktig at skolen er informert om hvordan situasjonene er hjemme hos oss, slik at barna får ekstra støtte når dem trenger det.
Jeg er veldig taknemlig for at skolen har en så utrolig flott sosiallærer. Hun er god å ha og en fantastisk støtte for hele familien. Så er er jeg veldig heldig å ha en kjempe flott familie, mange gode venner, kolleger og flotte naboer. Alle kommer til å være til god hjelp og støtte i tiden fremover.
Dattera mi foreslo at nå var det på tide at vi tok og gifta oss. Så da får vi se om det blir bryllup snart.