Da var jeg i gang med behandling igjen.

I dag fikk jeg telefon fra sykehuset om å komme inn for å planlegge strålebehandlingen. Jeg har fått tegnet opp strekene, så på mandag starter jeg opp med strålebehandling av skulderen min.
Da blir det tur til Ullevål hver dag ( uten om helgene) en stund fremover.

Det er godt å endelig være i gang med handlingen, så får en heller bite tenna sammen og si at dette skal gå fint og ikke tenke på at det er slitsomt. Jeg skal også mest sannsynlig få hormonbehandling også, men den mest avgjørende prøven var selvfølgelig ikke ferdig i dag heller, men den er vel klar til uka. På onsdag skal jeg også ta en ultralyd av levra mi, fordi legen såg en liten flekk på den da dem tok CT. Legen tror ikke dette er no "alvorlige greie" som han sa, men det er greit å være på den sikre siden.

I dag hadde jeg også en fin og lang samtale med legen"min" på kreftsenteret. Jeg fikk snakket ut om hva jeg gikk og tenkte på, og det var godt at jeg fikk ærlige svar.
Er jeg så syk at jeg snart kommer til å dø? Jeg vil vite.
I dag spurte jeg og fikk svar. Jeg fikk til svar at det skulle jeg ikke begynne å tenke på nå, du har mange år foran deg. Så lenge kreften ikke har overtaket så går dette bra. Og siden det ikke er kreft i noen av de viktige organene fungerer kroppen.
Det var godt å høre dette, og jeg håper virkelig at behandlingen jeg får nå vil virke slik at kreften blir holdt i sjakk og ikke sprer seg videre.
Det er også viktig for meg at jeg er ærlig ovenfor barna mine om kreften, og hva dette betyr for oss alle, og jeg vil jo ikke love ting jeg ikke kan holde eller lyve for dem. Selvfølgelig er det tøft å fortelle barne dine at du er alvorlig syk, og det er heller ikke lett å være sterk når dem gråter og er redd for at jeg skal dø.

Jeg fikk også noen nye smertestillende slik at jeg skal slippe å ta så mange tabletter og at jeg skal slippe å ha så mye vondt. Det er greit å slippe å ha vondt hele tiden. Smertene kommer til å bli mye bedre når jeg begynner med strålingen har legen fortalt.
Jeg fikk også sovetabletter. Det er så vanskelig å få sove når en har mye vondt og ikke finner no god stilling å sove i. Og det er mange tanker som kverner rundt i hodet. Jeg begynner å bli veldig sliten fordi jeg sover så lite om nettene, men nå håper jeg dette vil hjelpe.
I tiden fremover velger jeg å prøve så godt som jeg kan å fokusere videre på det positive og tenke at dette skal gå bra, dette skal gå bra lenge. Vi har håpet og troen for at dette skal gå bra.