Et par døgn på sykehus, stårlebehandling og flere undersøkelser.

På mandag startet jeg opp på strålebehandling. Hadde håpet at jeg skulle slippe å se disse maskinene på noen år, men den gang ei. Det tok nokså nøyaktig 6 måneder. Jeg får nå stråling mot skulderen min. Legen håper på at jeg skal få rask smertelindring og at dem skal klare å ta knekken på kreften som sitter i skulderen min. Til nå har jeg hatt 3 strålingen.

På mandag blei jeg skikkelig dårlig, etter et par dager med kvalme kastet jeg opp flere ganger - ikke no deilig.
Kroppen min var helt i ulaget, jeg frøys og svetta om hverandre og var temmelig sliten. Da ringte jeg til sengeposten og dem ville at jeg skulle komme inn slik at dem kunne få tatt en undersøkelse og prøve å hjelpe meg. Jeg ble sendt ned i taxi og komme inn på akuttmottaket. Jeg ble ikke no særlig bedre før jeg fikk kvalme stillende rett i blodet. De jeg kom inn ble det tatt blodprøver av meg og jeg fikk litt intravenøs næring. Etter en stund fikk jeg komme opp på sengeposten. Der har jeg jo vært før, så det var greit nok å være der for en natt.
Legen ville også undersøke meg nærmere og klokka halv 12 blei jeg send på en CT undersøklese av hodet. Jeg måtte ta med kontrast så da ble det enda mer stikking. Etter på var det tilbake for å sove. Det var ikke så lett å sove. Kroppen min fikk ikke til å roe seg og jeg ville bare hjem. Men etter å ha fått satt sengen inn til en vegg og fått en pille til å slappe av og en til å sove på. Det var godt og endelig kjenne at kroppen slappet av og i 3 tiden sovnet jeg.
Dagen etter fikk jeg snakket med legen. Hun fortaltte at dem ikke hadde sett no galt på CT blidene mine og for å være på den sikre siden ville dem ta MR av hodet mitt også. Jeg håpert da på at jeg skulle få lov til å reise hjem etter på, men jeg måtte bli til i dag. I natt gikk det mye greiere å sove. Jeg var ganske sliten så jeg sov godt og nesten hele natten. Det gjorde godt for kroppen for i dag føler jeg meg mye bedre. I dag fikk jeg snakket med legen igjen, og dem kunne fortelle at dem ikke hadde funnet noe på MR bilden heller. Det er supert, for nå trenger jeg ikke flere dårlige nyheter. Legene mente at grunnen til at jeg er så mye kvalm er sikkert fordi kroppen reagerer på hormonbehandlingen. Det er vist et godt tegne sa legen så nå håper vi - håper og håper på at dette skal bli bedre. JEg står fast på kvalmestillende nå så det hjelper også på kvalmen. Det var veldig godt å komme hjem igjen og slippe mer stikking på en stund. Hele armen min er blå av nålestikk.
Skal bli godt å bli ferdig med strålingen også. 12 ganger til nå - heldigvis er det bare 6 ganger i løpet av de to neste ukene. Neste uke pga oppgradering og uken etter pga London tur. Så da er det vel lov å håper på at jeg ikke blir så sliten.