søndag 2. september 2012

Jeg må få vite

Vær sterk!
Vær sterk nå kjære venn, vær sterk!
Du må ikke gi opp nå kjære du. 
- du vet du har så mye mere å gi.

Vær tapper nå kjære venn, vær tapper!
Du må ikke glemme kjære du.
- du vet du er tøff og sterk.

Husk at du ikke er alene.
Glem ikke det. 
Glem ikke alle de andre som heier på deg et sted.
Du er ikke alene.

Vær sterk kjære venn, vær sterk.


Fikk lyst til å skrive et heia-dikt til meg selv.

iPad for liten, iPad for stor

Jeg har nå vært her på Ullevål en hel uke. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg regna med at det kom til å bli noen få dager, men her sitter jeg fortsatt i sykesengen. Nå begynner jeg å bli lei hele greia. Og jeg lengter faktisk veldig til å komme hjem til familien. 

Jeg vet jo selvfølgelig at det er god grunn til at jeg ligger her da. Formen min er fortsatt laber, i dag er jeg i dårligere form enn jeg var går. Det liker jeg ikke i det heletatt. 


Jeg var veldig optimist i dag, for jeg tenker jo sånn at i morgen er det mandag og da skal jeg hjem, men nå ser det jammen dårlig ut. Og derfor er jeg litt lei meg. 

Hva er det egentlig som skjer med kroppen min? Den har jo ikke vært så ille før. De andre gangene har jo jeg kommet meg raskt. Jeg liker ikke dette i det heletatt. Og nå sitter jeg igjen med mange spørsmål. Hva nå? Jeg håper at legen som kommer i morgen har noe annet svar enn jeg har fått de siste gangene jeg har spurt. 

«Jeg vil vite!!!»
Jeg har bare fått beskjed om at jeg skal hvile meg og slappe av, og så skal vi ta det andre etter hvert, men nå må jo tiden snart være inne for å komme med svar. Jeg vil vite, jeg! 

Jeg har en kropp som ikke lystrer, en kropp jeg ikke kjenner igjen. Jeg vil ikke ha det slik, jeg vil orke mere. I dag er jeg faktisk ganske lei meg på grunn av alt dette, av at jeg ikke vet noen ting og ikke får vite noen ting. Er bare oppgitt. 

I morgen håper jeg at noen endelig kan gi meg noen svar jeg kan forholde meg til. Og er det slik at jeg ikke kan reise hjem, så blir det vel slik at jeg kanskje får søkt meg plass på Hospice Lovisenberg igjen. Det er jo et godt alternativ for å komme seg. Der er det godt og hyggelig å være.

4 kommentarer:

  1. Jeg er i din nærhet og holder rundt deg.
    Håper så inderlig du får noen svar imorgen...
    Holderrundtdegklemmer og (◠‿◠) ♥♥♥

    SvarSlett
  2. Kjære Anja!

    Sterke tanker og flotte dikt som du deler med oss.
    Du ER tøff og du ER sterk og du ER tapper.
    Håper inderlig at du kommer igjennom denne kuren også, og heier på deg,slik at du igjen får gode dager.

    Klem fra Brita

    SvarSlett
  3. Kjære Anja <3

    VÆR STERK - VI HEIER PÅ DEG <3

    Klem fra Heidi <3

    SvarSlett
  4. Stor klem og hjarte til du sterke flotte deg.

    SvarSlett