Hjemme best

Denne gangen går det greiere å være hjemme. Ikke bedre, men greiere.

Nå har jeg vært hjemme og strålefri i over ei uke. Det var umulig å sove de første par nettene, og dagene, men det hjalp da jeg fikk Voltaren.

Samtidig falt alt håret av. Kjøpte klesrulle på Dressmann for å holde sofa og sovepute fri for hårene mine. Nå er det bare en liten trekant igjen nederst mot nakken. Lurer på når håret mitt vokser ut igjen. Føler meg veldig naken uten håret mitt, men det kommer snart igjen.

Formen er vekslende fra dag til dag. Jeg vil mye mer enn det jeg får til. Det er vanskelig å akseptere at kroppen ikke tåler det samme som før, men jeg må lære meg å leve med det. Jeg klarer jo å bidra litt her hjemme, men turene ned i vaskekjelleren er tyngre nå enn før.

Jeg sliter med beina mine, og det er tungt å gå i trapper. Jeg klarer ikke bære noe om jeg skal gå, og alle kreftene mine går til å komme meg opp. Men alt er avhengig av dagsformen.

De siste dagene har jeg slitt med kvalmen, og har tatt mye kvalmestillende tabletter. Det hjelper ikke alltid, men som regel hjelper det å ta tabletter. Jeg vet ikke om dette er en virkning av strålingen jeg har fått mot hodet eller om det er på grunn av sykdommen, men uansett så håper jeg at det går over snart. Det verste jeg veit er å være kvalm.

I dag skal jeg på Brystkraft-treff igjen. Å, som jeg gleder meg til å treffe damene igjen. Håper formen holder seg slik at jeg kan dra.

I dag har jeg også vært å tatt ny CT av lunger, bekken og mage. Jeg var så sliten da jeg kom til sykehuset. Måtte kjøres i rullestol og orket knapt å holde meg våken. Jeg merka ikke engang at sykepleieren satte i veneflonnåla til kontrasten. Da må jeg ha vært sliten.

«Nå kommer et stikk», sa ho. Jeg venta på stikket, jeg, og lurte på om hun ikke skulle stikke snart. «Den er på plass», sa ho. Nå håper jeg at det ikke det er noe mere dritt som har kommet til. Det får jeg ikke vite før den 24. Da er det legitime, og så er det på igjen med cellegift. Gruer meg litt til å begynne igjen, og er så spent på å se hvordan jeg vil reagere på den nå.

Ellers har vi fått det fint her hjemme nå. Den store oppryddingen hjalp mye, og alt går på skinner. Deilig å ha vaskehjelp som kommer hver mandag og vasker. Så har jeg fått ordna stua mi slik jeg vil ha den. Et ryddig og koselig hjem gjør mye med humøret.