onsdag 26. september 2012

Ingen virkning

Dette ble rene Ullevål-uka. Mandag var det MR av hodet, tirsdag var det CT og i dag legetime.

I dag kom legetimen som jeg hadde venta på. I dag skulle jeg få vite. Hadde cellegiften virket eller ikke? Legen min skulle ønske han hadde gode nyheter til meg i dag, men det hadde han dessverre ikke.

Nok en gang har cellegiften feila. Ikke denne heller klarer å ta knekken på det jeg har i levra. Der vokser det, og det kommer nye svulster. Hva nå? Legen min måtte ta tenkepause og diskutere veien videre sammen med kolleger. Så på fredag skal jeg få vite. Da skal han ringe meg. 

Jeg hadde grudd meg veldig til MR-undersøkelsen på mandag. Jeg liker ikke å ligge i disse maskinene, men det gikk over all forventning. Siden jeg hadde følt meg veldig rar i hodet, trodde jeg det ville være no der, men heldigvis var det ikke nye funn.

I går var det CT. Jeg trodde det skule gå greit, men det tok sin tid. Det var to unge gutter på jobb, og ingen av dem kunne sette veneflon. Etter fire forsøk fant de ut at de skulle ringe ansesti. Og han fikk det jo til på første forsøk. Armen min er blå som bare det.

Da slapp jeg cellegift denne uka. Enda noe. Jeg er selvfølgelig spent på hva alternativet blir, og håper på at det er noe mer å gjøre. Selvfølgelig gjør man seg tanken om det er no vits å fortsette. Fortsette å utsette kroppen sin for ekstrabelastninger når det ikke hjelper. Så det har jeg bestemt meg for, blir det for tøft kroppen, så er det stopp.

Hva med tiden da? Hvor mye tid har jeg igjen? Jeg måtte spørre om det. Er det snakk om lang tid? Hvor fort vil dette gå? Selvfølgelig kan ikke legen gi meg noe svar, alt blir synsing. Men det kan ta måneder og det kan ta et år. I allefall kan man ikke sette seg ned og vente på at den siste tiden skal komme. Men man får ta hver dag som den kommer og prøve å være sterk.

Takk for alle som støtter meg og tenker på meg. Det varmer og hjelper på å holde motet oppe. Det blir sikkert mange tøffe dager fremover nå, men vi får prøve å være sterke allesammen. Så blir det som det blir. Jeg skal leve hver dag og prøve å fylle hver dag med noe positivt.

5 kommentarer:

  1. Ønsker deg all kraft, styrke og mot fremover, Anja!

    SvarSlett
  2. Jeg sender varme holderomdegklemmer ♥

    Riktig anvendt, er livet langt nok.

    SvarSlett
  3. Stå på Anja, lykke lykke til <3 følger med deg

    SvarSlett
  4. Alle gode ønsker for deg Anja! Mange klemmer fra Ingunn

    SvarSlett
  5. Vi sender deg store og varme klemmer <3
    Heidi <3

    SvarSlett