lørdag 21. juli 2012

Tilbake på enerom

Anja gråt da hun skjønte at hun måtte på sykehuset igjen.

Ti dager hjemme ble det denne gangen. Anja er blitt stadig mer sliten og trøtt og kvalm, og i dag ble bunnen nådd.

Det er oppramsing. Først krevde knærne Voltaren i noen dager. Så skulle kortison og steroider trappes ned. Kvalme og hodepine tiltok. Hosten også. Lydene av åndedrettet er blitt foruroligende. Og Anja har vært veldig sliten hele tiden, stadig mer.

Tilfeldige innfall i matveien har vært redningen for husfred og Anjas ernæring. Og til glede for en tålmodig og forståelsesfull treåring, som på sin side har vært sjef til å vekke pappa når mamma trenger hjelp. Men mat har ikke alltid vært venn med pasienten. Trenger ikke gå i detalj med det.

Men Anja har skjult det verste med sitt humør. Korte utflukter på shopping. Hyggelige besøk. Treff med Brystkraft-gruppen. Det har ikke krevd så mye som det kan høres ut. Kanskje heller tvert om. Men en tur i vaskekjelleren er en for mye.

Anja vil ikke være på sykehus. Forståelig nok. Med dette været. Og ungene som kommer hjem i morra.

Etter mindre enn en time på akuttmottaket, er Anja tilbake på sitt gamle rom, altså det fra sist. Via røntgen av lungene. Alt vi vet nå, to timer senere, er at ho er innlagt. Ikke om det blir utskriving i dag eller noe som helst. Bare at de skal holde henne her til de finner ut av det.

Og utenfor kommer og går luftambulansens helikoptre.

4 kommentarer:

  1. Kjære Anja, uffda, jeg føler med deg, forstår mer enn du kanskje tror.
    Holderomdegklemmer ♥

    SvarSlett
  2. Kjære begge to. Hva kan vi si mer enn at dette var bare trist. Vi føler med dere begge to. Tenker på dere og ungene. Det er tøffe tider dere har men for all del ikke gi opp stå på. Klem fra Kari og Willy

    SvarSlett
  3. Det er så urettferdig alt du må gjennom, hadde jeg bare kunne tatt fra deg noe av alt det vonde. Selv om jeg ikke ikke er med deg nå så er du alltid i tankene mine og med meg i drømmene mine. Ofte våker jeg om natten og håper at det hele bare er en vond drøm og at du nå er frisk. Jeg skulle ønske det ikke var slik som det er, det er så vond å være søster, så langt unna og kunne gjøre så lite med det som skjer. GLAD I DEG <3

    SvarSlett
  4. Stå på Aja du kommer igjennom dette også

    SvarSlett