Så da var det inn på Ullvål en tur igjen. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å være her, men håper jeg kommer meg fort.
Aller helst vil jeg jo være hjemme.
Men det er jo ikke lett å være hjemme når en ikke klarer å takle hverdagen slik den er. For meg nå er det angsten som er verst. Angsten og reddselen. Redd for at sykdomen skal ha spredd seg enda mere. Redselen for at medisinene ikke virker og angsten for å dø. Det er det som er det tyngste. Og det er vanskelig å ha det slik. Jeg gråter mye - og det gjør så vondt å ha slike tanker, så vondt at det gjør vondt helt inn i hjertet.
Det er ikke lett å være mamma...
...når en har det så vondt som jeg har det nå. Jeg håper at jeg kan få hjelp nå til å komme meg opp igjen. Hjelp til å sortere tankene mine slik at jeg kan leve med sykdomen min og prøve å ha et så normalt liv som mulig.
Uvissheten er det verste, det å ikke vite. Ikke vite om hvor lenge jeg får lov til å leve, uvissheten om hvordan livet blir og hvordan sykdomen vil utvikle seg. Så da er det lett å skjønne at dersom en bruker all sin energi på å tenke slike tanker, blir en jo gal til slutt.
Nå er jeg sliten, veldig sliten.
Jeg er sliten av alle tankene mine, sliten av å gråte. Jeg har grått mye - så mye at jeg er helt utslitt av det. Jeg vil jo ikke ha det slik som dette, jeg vil være sterk. Sterk og ta dagene som de kommer, leve her og nå, men nå trenger jeg hjelp til å finne denne veien. Hjelp til å være sterk.
Du har sikkert mange tanker om hvordan mann og unger har, og at du helst vil være hjemme og det forstår vi veldig godt. Vi tenker på deg og resten av fam. hver dag. Du må prøve å slappe av, tenk hvor mye krefter du har brukt fram til bryllupet og tiden etter. Nå er Helena (svigermor) hos ungene og Jon og hun gjør jo en kjempejobb for de. Prøv å se det positive og tenk at ungene dine er i de beste hender. Ikke bruk krefter/energi på andre enn deg selv. Stå på Anja, tenk på alt det positive du har hatt de siste 14 dagene og hva som kommer når dere skal reise sammen. Stå på og prøv å tenk positvt selv om det ikke er lett. Lykke til! Mange positive hilsner og tanker fra Kari og Willy
SvarSlettMan gråter ikke fordi man er svak, man gråter fordi man har vært sterk for lenge
SvarSlettDisse ordene var de første jeg tenkte på da jeg leste dine ord i dag. Føler veldig med deg og forstår så veldig godt dine tanker, og jeg ønsker deg så inderlig gode dager. Klem til deg!
Vil bare at du skal vite at vi er mange som følger livet ditt gjennom bloggen din, Anja. Jeg smiler og gråter med deg. Varme tanker til deg og din familie. God klem fra Helen
SvarSlett