«Annenhver dag» syndrom

Formen går opp og ned hele tiden. Nå ønsker jeg meg hår til jul.

Dagene siden forrige kur har vært veldig varierende. Den ene dagen er jeg i fin form og orker å sitte oppe hele dagen, og neste dag kan jeg være helt ulslått. De dagene jeg er i dårlig form har jeg hatt feber. Ikke så veldig høy feber, men den ligger rundt 38,5°.
 

Enkelte dager sliter jeg veldig med kvalme også, og da kaster jeg opp. Jeg orker ikke spise så mye heller. Det går mye på knekebrød, frukt og «rett i koppen» supper. Jeg prøver meg som regel på middagen hver dag, men det er ikke alltid jeg orker tanken på middag. Jeg prøver i allefall å få i meg mye drikke, men det er ikke alltid lett å drikke når en er veldig kvalm.

Forrige uke hadde jeg legetime. Jeg hadde ganske mange spørsmål, men egentlig visste jeg jo at jeg ikke kunne få svar på dem før i slutten av måneden. Legen kunne ikke svare meg på om det er cellegiften eller kreftsykdommen som gjør at jeg er i dårlig form så ofte. CT- og MR-undersøkelsene i slutten av måneden vil gi svar på det. Og det viktigste svaret, om cellegiften har virket. 

I det siste har jeg hatt mye vondt i høyre siden min, altså i levra, og det tyder på at det skjer mye der, men hva? Håper det er et godt tegn.

Jeg har ikke orket stort i det siste, så det har ikke vært så mange turer ut og gå. Men jeg har vært flink til å trene mens jeg sitter og står. Og jeg har prøvd å gjøre litt husarbeid. Jeg har også måtte hvile ekstra på dagtid. Jeg er ikke så flink til å gå å legge meg på dagtid, men når jeg sovner over ipaden, er det kanskje lurt å ta en liten blund.

Jeg håper formen blir bedre nå fremover. Jeg har heldigvis fått resept på en kvalmestillende medisin som hjelper. Jeg får ta den, så slipper jeg i allefall å kaste opp det lille jeg klarer å få i meg.

Cellegiften jeg går på gjør slik at jeg får tørre slimhinner, jeg merker det spesielt i nesa. Og jeg holder på å bli sprø fordi det klør. Nå har jeg fått tak i en nesespray som sakal smøre. Jeg klør også over hele kroppen av cellegiften, så jeg trener mye på å ignorere kløen, men det er ikke alltid like lett, og det er heller ikke lett å komme til over alt hvor det klør, spesielt når man bare har en arm å klø seg med.

En annen ting som jeg oppdaget her en dag, er at håret mitt begynner å gro. Det er ikke mye ennå, men noe er det i allefall som vokser. Tenk om jeg kunne ha litt hår til jul da. Det hadde vært fint.

På torsdag er det tid for ny runde med cellegift igjen, dersom blodprøvene mine er fine da, og dagsfrormen er ok. Jeg håper jo at det blir ny kur.